Folkehelsearbeid for eit friskare folk

Av Bjørg Eikum Tang, Publisert måndag 17. desember 2012

Grunnlaget for god helse blir først og fremst skapt utanfor helsesektoren. Helsa blir mellom anna påverka av vårt eige val av livsstil. Føresetnadene for å oppnå god helse er heller ikkje likt fordelte. Skilnadene er knytte til arv, oppvekst, utdanning, jobb og sosial status. Tre av fire tapte leveår i vår del av verda skuldast ikkje-smittsame sjukdommar, som ofte er relaterte til livsstil. Folkehelsa er dermed i stor grad forma av faktorar som fysisk aktivitet, kosthald, søvn, stress, alkohol og tobakk. Like viktige, men mindre omsnakka, er kjensle av meining i livet og å ha nokon å vere i lag med. Å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår med høve til inkludering, deltaking og meistring er ein viktig grunnpillar for god helse i framtida.

Folkehelsearbeid i kommunen
Helse blir skapt der folk bur og oppheld seg til dagleg og ikkje på eit legekontor. Kommunale tenester som barnehage, skule, samferdsle og kultur er dermed med å leggje grunnlag for helse, trivsel og meistring. Det er årsaka til at folkehelsearbeidet blir løfta ut av helsesektoren og inn på ansvarsområda til rådmannen og politikarane. Regjeringa legg våren 2013 fram ei stortingsmelding om tverrfagleg folkehelsearbeid. Målsettinga er å auke merksemda på korleis sektoravgjerder heng saman og å betre koordineringa av helsefremjande tiltak.

Oversikt og plan
Både fylkeskommunar og kommunar skal etter ny lov om folkehelse lage oppdatert oversikt over mellom anna oppvekst-, og levekår, helserelatert åtferd og helsetilstanden til innbyggjarane. Oversikten skal gi grunnlag for samfunnsplanlegging som skal fremje folkehelse og motverke sosiale helseskilnader. Fleire kommunar i Sogn og Fjordane har alt etablert frisklivssentralar, ei førebyggande helseteneste med tilbod om helsesamtale, fysisk aktivitet, kosthaldsendring og røykjeslutt. Frisklivssentralane skal og gje tilbod om kurs om meistring av depresjon og endring av alkoholvanar.

Sosial ulikskap
Sjølv med kunnskap om at utdanning, yrke og inntekt påverkar helsa vår, har vi så langt ikkje greidd å hindre at dei sosiale skilnadene i landet aukar. Vi ser aukande helseskilnader mellom grupper i befolkninga og variasjon i levealder. Men kunnskap, oversikt og planlegging kan leggje til rette for politiske val som betrar helsa til utsette grupper. Til dette arbeidet treng vi politikarar som prioriterer helsefremjande tiltak. Overvekt og rusmisbruk hjå folk er såleis ikkje berre eit problem for helsetenesta. Vi treng også politiske tiltak mot overvekt og negative følgjer av auka tilgang på alkohol og rusgifter i samfunnet.

Er det ein samanheng mellom politisk engasjement og kvaliteten i skulen?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert onsdag 18. januar 2012

Fylkesmannen, KS og Høgskulen i Sogn og Fjordane har utfordra skuleeigarane i fylket på å engasjere seg sterkare i utviklinga av grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Dette har vi gjort gjennom å invitere til eit utdanningsprogram som skal vare eit år. Målet med programmet er å gi kunnskap og reiskapar til hjelp i det lokale arbeidet med å utvikle eigne skular. Vår ambisjon er å skape ein møteplass der dei som har ansvar for skulane får høve til å vidareutvikle ein  lokal praksis for å analysere, motivere og setje mål  til beste for elevane sitt  faglege, sosiale og kulturelle utbytte.

Vi har fått svært god respons! Skuleeigarane har tatt utfordringa, og om to veker startar vi opp med deltaking frå 20 kommunar og fylkeskommunen. 19 ordførarar eller varaordførarar har meldt seg på i tillegg til andre kommunestyremedlemmer, rådmenn og skulefagleg ansvarlege i kommunane.  Dette tolkar vi som eit uttrykk for at dei ønskjer å auke kunnskapen om utfordringar og moglegheiter når det gjeld politisk styring av skulen. Det skal bli svært spennande å sjå om verda ser annleis ut etter gjennomføringa av dette programmet.

Det har vore reist mykje kritikk mot kommunane for manglande prioritering av skuleeigaransvaret. Det har vore uttrykt uro for mangel på kapasitet og kompetanse på kommunenivå til å gjennomføre den nye læreplanreforma «Kunnskapsløftet» etter intensjonane, og det blir med jamne mellomrom retta kritikk mot lokale styresmakter si manglande oppfylling og oppfølging av elevane sine rettar i tråd med opplæringslova. Nasjonale myndigheiter uttrykker til tider tvil om kommunane klarer oppgåva dei har fått tildelt, og nokon spør om kommunesamanslåing er svaret på utfordringa.

Er det storleiken på kommunane som er problemet, eller er det slik at lokal- og fylkestingspolitikarar landet over ikkje ser korleis dei kan vere med å påverke kvaliteten på skuletilbodet, og difor overlet ansvaret og arbeidet til profesjonane? Er det slik at sidan Stortinget vedtek læreplanane, så ser ikkje lokalpolitikarane korleis dei kan engasjere seg i innhaldet i skulen og relevansen av dette for elevane?

At det er behov for eit større politisk engasjement for meir enn skulebygg og plassering av desse, er det ikkje tvil om. Spørsmålet er om vi har lagt nok vinn på å vise korleis lokalpolitikarar kan engasjere seg og kva som er dei reelle behova. Er det mogleg for lokalpolitikarar å  inspirere, motivere og leggje til rette for  innsats i skulane våre?  Dette er spørsmål vi ønskjer å belyse i dette programmet, og vi er svært spente på om våre folkevalde og dei administrativt ansvarlege finn svar som duger for dei i deira arbeid for å skape gode skular i fylket vårt. Eg vil tru at einkvar skuleeigar vil like å oppleve at ein gjennom målretta arbeid kan vere med å gjere ein forskjell. Det er vår ambisjon å vise at det er mogleg!

Treng vi ei minimumsnorm for kor mange lærarar det bør vere på ein skule?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert måndag 12. desember 2011

Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring eit forslag om lovendring som skal sikre større grad av likskap og likeverd i landet når det gjeld tal på lærarar i skulane våre. Departementet ønskjer å prøve dette ut på ungdomstrinnet før det blir evaluert og eventuelt utvida til andre trinn. Bakgrunnen er ei regjeringserklæring der det m.a. står at regjeringa  ønskjer å “legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole”.

Lærartettleiken i Noreg er høg samanlikna med andre OECD-land, men det er store skilnader mellom kommunane og mellom skulane. Gevinstane med ei slik ordning er at det kan bli enklare for lærarane å støtte elevane i læringsarbeidet. I tillegg kan det bidra til betre arbeidsforhold som i sin tur kan medverke til at lærarane står lengre i arbeid framfor å velje tidlegpensjon.  Det kan også gjere det enklare å leggje til rette for kontinuerleg etter- og vidareutdanning for lærarane utan at det går for mykje ut over elevane.

Kunnskapsdepartementet nemner sjølv det som kan vere ulempene og ber høyringsinstansane gi tilbakemeldingar på dette. Det blir behov for fleire lærarar dersom minimumsnorma skal innførast. Kommunane vil få kompensert for dei økonomiske kostnadene, men vi kan få eit rekrutteringsproblem. Dersom det ikkje er nok lærarar å rekruttere, kan skuleeigarane måtte tilsetje ufaglærte, og då blir det ikkje den styrkinga av opplæringa som departementet tenkjer seg.

Innvendingane mot forslaget viser at det er frykt for innskrenking av det lokale handlingsrommet. Departementet presiserer at nasjonale krav til lærartettleik ikkje stiller krav til den faktiske gruppestorleiken, men sikrar ressursar. Andre stiller spørsmål ved om dette vil vere eit bidrag til å styrke kvaliteten. Opplæringslova seier at klassane, basisgruppene og gruppene ikkje må vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Dette gjeld i dag og vil gjelde vidare. Det er dessutan kommunane si plikt å stille til disposisjon dei ressursane som er naudsynte for at krava skal kunne oppfyllast.

Ansvaret som følgjer av lova, inneber at skuleeigarane må syte for at det er tilstrekkeleg med lærarressursar til at alle krava i opplæringslova og forskriftene til lova kan oppfyllast på ein forsvarleg måte.  Treng vi då ei slik nasjonal norm, eller er krava i lova så tydelege at skulane alt no blir sikra dei ressursane som trengst for å gi alle elevar ei tilpassa opplæring ut frå evner og føresetnader? Mi oppmoding til skuleeigarane er å nytte høvet til å seie kva dei meiner om lovforslaget.

Dannings- og nytteperspektivet i skulen

Av Åslaug Krogsæter, Publisert onsdag 7. september 2011

Hendingane 22. juli sette folket vårt på prøve. Erfaringane etterpå viser at møtet med eit slikt åttak på menneske og verdiar fekk fram det beste i både folk og politisk leiarskap.  Tida framover vil vise om dette har endra noko i det norske samfunnet, og det skal bli interessant å følgje debattane framover.

Som utdanningsdirektør finn eg det på sin plass å spørje kva rolle den norske skulen kan og bør ha for å demme opp for framandfrykt, intoleranse og inhumanitet. Kanskje er tida moden for å gje større merksemd til formålet og verdigrunnlaget som skulen er tufta på? Kanskje bør det sterke fokuset på resultat i større grad supplerast med ei breiare forståing av skulen sine oppgåver?

Skulen skal i tråd med formålsparagraf og læreplan ivareta både danning og nytte, individet og fellesskapet sine behov. Skal samfunnet fungere til beste for individa, må den enkelte oppleve å vere inkludert i samfunnet på ein slik måte at ho eller han kjenner seg verdsett og får brukt sine evner til nytte for andre.

Den norske skulen er demokratibyggjande i både form og  innhald. Skulen skal inkludere alle uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, økonomi, rase og religion. Slik eg ser det, er dette samfunnets viktigaste arena for å utvikle forståing, toleranse, respekt og demokrati. Spørsmålet mitt er om vi godt nok veit å ivareta denne arenaen og gi den vilkår for å vektlegge, utvikle og styrke verdiane som dannar grunnlaget for det opne og frie samfunnet vi ønskjer å leve i. Det store spørsmålet er korleis vi best kan demme opp for marginalisering og utstøyting til skade for individet og samfunnet.

 Ifølgje den generelle delen av læreplanen for grunnopplæringa er den viktigaste pedagogiske oppgåva å formidle til barn og unge at dei er i stadig utvikling, slik at dei får tillit til eigne evner og anlegg. Eg veit ikkje om alle gode tiltak og ambisjonar er forankra i at dette er hovudoppgåva til lærarar og skuleleiarar. I lys av debatten etter 22. juli er det kanskje tid for å drøfte vilkåra for korleis vi kan oppfylle skulen sitt breie samfunnsmandat. I læreplanen er det formulert slik: ”Opplæringa må rettast ikkje berre mot faginnhald, men også mot dei personlege eigenskapane ein ønskjer å utvikle, ved å forme ut omgivnader som gir rikt høve for barn og unge til å utvikle medvite samfunnsansvar og handlingskompetanse for rolla som vaksen.”

Tar kommunane og fylkeskommunen ansvar for nyutdanna lærarar?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert tysdag 12. april 2011

Det er eit stort behov for nyrekruttering til læraryrket i åra som kjem. Politikarane har sett i verk ulike tiltak i håp om å få fleire til å ønskje seg inn i læraryrket, og å få lærarane til å bli i yrket. Eitt av tiltaka er ny nivådelt grunnskulelærarutdanning, eit anna er rettleiing for nyutdanna lærarar. Sjølv om  søkjartala til utdanninga har auka mykje dei siste åra, er det framleis ei utfordring å avgrense  fråfall  både  i utdanninga og i dei første åra i yrket.

Internasjonal forsking viser oss at det første yrkesåret betyr mykje for korleis ein utviklar seg som lærar. Ein rapport frå OECD, Teachers Matter (2005), viser oss at nye lærarar treng støtte i den første fasen.  Oppfølging det første året i yrket aukar sjansen for at læraren framleis er lærar etter fem eller ti år (Guarino mfl. 2006). Denne kunnskapen bør få konsekvensar for korleis kommunen som skuleeigar legg til rette for at skulane kan ta i mot nyutdanna på ein god måte. Det blir viktig kva oppgåver dei nyutdanna får, kven dei arbeider saman med og korleis samarbeidet blir organisert og korleis rettleiing blir tilrettelagt.

Kunnskapsdepartementet og KS har inngått ein avtale om å gi eit rettleiingstilbod til alle nytilsette nyutdanna lærarar i grunnskular og vidaregåande opplæring frå hausten 2010. Partane er samde om at det er behov for systematisk rettleiing og oppfølging dei første åra i arbeidslivet. Departementet skal syte for at høgskulane tilbyr vidareutdanning i rettleiing og støtte til erfarne lærarar som skal vere rettleiarar for dei nye. Kommunane og fylkeskommunen skal syte for at dei nyutdanna får tilbod om rettleiing frå ein erfaren kollega.

Vi er no inne i første året med ordninga, og spørsmålet er om alle nytilsette nyutdanna i Sogn og Fjordane har fått tilbod om ei systematisk rettleiing som er tett på undervisninga både når det gjeld tid og stad? Den enkelte kommune/fylkeskommune avgjer sjølv korleis dei organiserer tilbodet, men det er eit arbeidsgjevaransvar å ta utgangspunkt i den nyutdanna sitt behov for rettleiing og for å organisere rettleiinga på ein god måte. Å få hjelp til å reflektere over eigen praksis vil bidra til at nyutdanna lærarar raskare kjem inn i det pedagogiske og praktiske arbeidet. Gevinsten for skuleeigar ved å ha ei god rettleiarordning vil kunne vere å rekruttere og behalde dyktige lærarar. Ei god rettleiarordning er med andre ord ei vinnarsak for alle partar i skulen. Her skal det bli spennande å følgje utviklinga i fylket!

Mobbing – skule- eller samfunnsproblem?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert torsdag 3. mars 2011

Eit læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring står høgt på den nasjonale politiske dagsordenen. Regjeringa har difor i samarbeid med interesseorganisasjonar og partar i arbeidslivet vedteke eit nytt manifest mot mobbing for perioden 2011-2014. Målet er at alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Kunnskapsministeren oppmodar alle ordførarane i landet om å vedta eit lokalt manifest for å styrkje  forplikting og engasjement.

Mobbing er ikkje berre eit skuleproblem. Vedvarande negativ eller vondsinna åtferd kan finne alle stader der menneske samlast og ikkje har klare normer for respektfull og inkluderande åtferd. Ubalanse i styrkjeforhold både fysisk og psykisk kan leggje grunnlag for trakassering og krenkjande ord og handlingar. Det er særleg alvorleg når dette rammar barn og unge som i mindre grad enn vaksne kan forsvare sine interesser og sin integritet. Vi veit at krenkjande åtferd kan redusere mennesket si oppleving av verdi og dermed skade utviklinga av ei positiv sjølvkjensle.

Vi har alle eit ansvar for å seie ifrå og stoppe mobbing når vi ser eller høyrer om dette. Eit særleg ansvar har dei som til dagleg arbeider i skular og barnehagar og bidreg i fritidsaktivitetar. Vi har framleis utfordringar når over fem prosent av elevane seier at dei blir mobba éin eller fleire gongar i veka. Det er likevel slik at det viktigaste og vanskelegaste arbeidet er å førebyggje mobbing. Her må skulane og barnehagane arbeide systematisk og langsiktig for å skape eit klima prega av respekt og inkludering. Dette handlar om å skape læringsmiljø der alle opplever meistring og der alle får delta i samhandling og aktivitetar som styrkjer evna til omsorg og empati. Ifølgje den generelle delen av læreplanen er sluttmålet for opplæringa  å oppmuntre den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode – å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling.

Det er mitt ønske at alle ordførarane i Sogn og Fjordane engasjerer seg i dette arbeidet i samarbeid med dei som til dagleg har ansvar for at barn og unge. Fylkesmannen vil som ein del av dette viktige arbeidet også i år føre tilsyn med at skulane driv eit godt førebyggjande arbeid, stoppar krenkjande ord og handlingar og samarbeider godt med elevar og føresette gjennom  til dømes rådsorgana i skulane. Det er kommunane som må syte for at dette blir gjort på ein forsvarleg måte, og til hjelp i dette arbeidet har Utdanningsdirektoratet mellom anna laga ein rettleiar i arbeidet mot mobbing og definert kjenneteikn på eit godt læringsmiljø.

Er det meir populært å vere lærar i Sogn og Fjordane enn elles i landet?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert tysdag 18. januar 2011

Vi bur i eit fylke der lærarutdanning ser ut til å vere meir populært enn i andre fylke. Ei kartlegging av søkjarar til dei nye grunnskuleutdanningane i haust viser at ingen fylke rekrutterer fleire lærarstudentar enn Sogn og Fjordane målt i forhold til folketalet. I ein landsomfattande kampanje jobbar fleire partnerar for å auke statusen til lærarane og rekruttere fleire gode lærarar. Lærarane sjølve er spurde mellom anna om korleis dei sjølve opplever statusen til læraryrket. Og lærarane frå Sogn og Fjordane er dei som er gir høgast skåre for oppleving av status i samfunnet. Ein kan sjølvsagt spørje seg om dei har for høge tankar om seg sjølve, men den såkalla innbyggjarundersøkinga støttar funna.

Innbyggjarundersøkinga spør personar over 15 år mellom anna om omdømmet til grunnskulen.  Også her kjem Sogn og Fjordane på topp.  Det er altså slik at vi bur i det fylket der grunnskulen har best omdømme og der lærarane også opplever at det er slik.

Kan det så vere ein samanheng mellom oppleving av status og oppleving av vilkår for å gjere ein god jobb? Sogn og Fjordane er også det fylket der lærarane er mest nøgde.  83 % av grunnskulelærarane i fylket  opplever at tilhøva ligg godt til rette for at dei skal kunne gjere ein god jobb som lærar. I nabofylket vårt Hordaland er det t.d. berre 58 % som meiner det same, medan det i Finnmark er 43 % (Kjelde: ”Lærerundersøkelsen”).

No fortel ikkje statistikken oss heile sanninga, og vi skal sjølvsagt vere varsame med å slå oss altfor hardt på brystet.  Det er likevel grunn til  å merke seg tendensen og fundere litt over kvifor det kan vere slik. Det er nok mange grunnar til at læraryrket står  forholdsvis sterkt i fylket. Eg nøyer meg med å peike på at vi også er det fylket som er blant dei  beste i landet både når det gjeld resultat på nasjonale prøver, eksamen og standpunktkarakterar.

Skal vi ha nok lærarar i framtida, må endå fleire ungdommar søkje seg til lærarutdanninga. Vi er også avhengig av at dette er interesserte, engasjerte og kunnskapsrike studentar dersom vi skal halde kvaliteten oppe og auke statusen til yrket.

Det er ikkje urimeleg å tenkje at god kvalitet og godt omdømme har innverknad på yrkesval. Mange kan derfor bidra til god rekruttering. Det gjer vi ved å halde oppe kvaliteten i skulane våre, og ved at kvar og ein av oss snakkar respektfullt om lærarar som vi opplever gir gode læringsvilkår for elevane.

Skulenedlegging

Av Åslaug Krogsæter, Publisert måndag 25. januar 2010

Fylkesmannen har fått i oppdrag å kartleggje årsakene til skulenedlegging dei siste åra.

No skal eg ikkje forskottere kva kartleggingane kring om i landet vil avdekkje, men eg trur vi vil få ein god del svar som peikar på samansette årsaker. Dårleg økonomi gjer at mange kommunar ikkje ser seg råd til å ha skular i alle bygdelag, men lågt elevtal åleine kan også gje grunn til å vurdere samanslåing.

I Sogn og Fjordane er det store avstandar og lite folk, og skulestruktur og storleik blir deretter. Barn i Bygde-Noreg har krav på ein like god skule som barn i meir sentrale strok, og spørsmålet er kva som er tenleg skulestorleik. Opplæringslova seier at grunnskulane ikkje bør ha meir enn 450 elevar, men lova seier ingenting om nedre grense. Krava som er nedfelte i lov og læreplan krev høgt kompetente og engasjerte leiarar og lærarar. Det er vanskeleg å stette desse faglege krava om skulane blir for små, og det er til tider også vanskeleg å rekruttere kvalifiserte pedagogar. Skulane blir svært sårbare om det er få om det totale ansvaret.

Kva gir så best kvalitet av store eller små skular? Det er ikkje noko fasitsvar på dette, og kvaliteten må difor vurderast kontinuerleg. God skuleleiing er viktig, det same er fagleg og sosial kompetanse hjå lærarane. Samstundes veit vi at heimane også spelar ei avgjerande rolle for i kva grad ungane lukkast i skulen. Desse faktorane, og ikkje minst samspelet dei i mellom vil bestemme korleis kvaliteten blir.

Eit anna moment som etter mi vurdering ikkje får nok merksemd, er elevane sitt læringsmiljø. Ungane skal gjennom skulegangen få ei fagleg, personleg og sosial utvikling. Dette er avhengig av eit godt samspel med andre, og vi veit at ei god utvikling er avhengig av at ungane har gode vener. Er det til dømes eit greitt utgangspunkt å vere den einaste guten av fem elevar på trinnet sitt?

Mange partar har legitim interesse i debatten om oppretthalding eller nedlegging av skular, og la oss difor vere grundige og respektfulle i dei debattane som truleg vil kome. Mi oppmoding er at vi heile tida må ha  fokus på kva som er best for ungane våre. Nostalgiske tankar om kvite små skulehus for 40 år sidan gagnar ikkje framtida.

Alle har eit ansvar for å hindre mobbing

Av Åslaug Krogsæter, Publisert onsdag 25. november 2009

Mobbing er eit alvorleg samfunnsproblem som har stort fokus hos nasjonale styresmakter. Mobbing rammar alle aldersgrupper og kan få store skadeverknader for den som blir utsett for det. Partane i arbeidslivet har eit ansvar for å sikre at arbeidsmiljølova sine krav blir overhalde, medan skuleeigar har ansvar for å sikre elevane eit trygt og forsvarleg skulemiljø.

Det er eit svært krevjande arbeid for skulane å hindre mobbing, og det er eit arbeid som aldri må ta slutt. Det handlar mellom anna om å lære elevane til å ta ansvar for kvarandre. Skal det vere mogleg å hindre og stoppe mobbing,  må både elevar, foreldre og lærarar vere vakne og ansvarlege slik at dei varslar eller grip inn.

Før kunne vi kanskje gå omvegar dersom nokon var ute etter oss. I dag er det mogleg å nå oss utan å passe oss opp då meldingar kan sendast anonymt via Internettet eller som tekstmeldingar til alle tider av døgnet. Det er så mykje lettare å krenkje den du ikkje møter og må sjå i auga. Nye mobbemetodar hindrar også at andre ser kva som skjer dersom det ikkje blir sagt ifrå. Heldigvis har mange gode krefter i samfunnet engasjert seg i arbeidet mot mobbing. 

Difor er det svært forstemmande korleis media til tider aktivt motarbeider dette arbeidet t.d. gjennom ulike tv-seriar som bevisst spelar på utstøyting og mobbing  som underhaldning. Aller verst er det å sjå at NRK, som blir finansiert av oss alle, systematisk legg til rette for uhøveleg framferd og krenkjande ytringar gjennom måten kanalen set aktuelle saker til debatt på. Etter mi vurdering handlar dette om å legalisere primitiv åtferd og fortelje ungane våre at det er greitt at vi ikkje treng å ta ansvar for simple og krenkjande ytringar. Det må vere på høg tid at kanalen avviser anonyme debattinnlegg på nettet. Om vi alle stod for ytringane våre, ville også debattane bli meir konstruktive og interessante.  Eit kjent uttrykk seier ”det trengs ein heil landsby for å oppdra eit barn”. Eg håper og trur at NRK Sogn og Fjordane ønskjer å tilhøyre denne landsbyen.

Enn så lenge jobbar vi på kvar vår front med å motarbeide mobbing. Fylkesmennene skal i 2010 føre tilsyn med skuleeigarar i heile landet for å sjå om dei har eit forsvarleg system for å sikre elevane eit trygt læringsmiljø fritt for mobbing. Meir informasjon om skuleverket sitt arbeid for eit trygt læringsmiljø finn du på Utdanningsdirektoratet si temaside om mobbing.

Tid for å markere kvinner

Av Oddvar Flæte, Publisert sundag 18. oktober 2009

Vi er fleire kvinner enn menn i embetet. Våre 61 kvinner er ressurssterke og representerer både  breidde og spisskompetanse. I debattar blir det stundom etterlyst kor ein finn arbeidsplassar for dei med høgare utdanning i fylket.

Vi har kvinner med doktorgrad, juristar, embetseksamen innan natur- og samfunnsvitenskap, sivilagronomar, mastergradar i økonomi og naturvitenskap, fysiopterapeut, sjukepleiar, jordmor, sosionomar, handel- og kontorfag, høgskulekandidatar, datahøgskule, vidaregåande, førskulelærarar, jordskiftekandidatar og ei rad med master i ulike fag.

Kort sagt: Vi har ei allsidig og spennande gruppe kvinner som i høg grad er både skrive- og taleføre. Vi kjenner oss ikkje att i sytet om at det ikkje er kompetansearbeidsplassar for kvinner. Den kommande veka vil vi kvar dag leggje ut ein blogg frå kvinner i ulike avdelingar for å synleggjere ein kompetanse som blir etterlyst.

Og om det skulle vere tvil: Vi har svært tilfredsstillande tilgang på søkjarar