Er det ein samanheng mellom politisk engasjement og kvaliteten i skulen?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert onsdag 18. januar 2012

Fylkesmannen, KS og Høgskulen i Sogn og Fjordane har utfordra skuleeigarane i fylket på å engasjere seg sterkare i utviklinga av grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Dette har vi gjort gjennom å invitere til eit utdanningsprogram som skal vare eit år. Målet med programmet er å gi kunnskap og reiskapar til hjelp i det lokale arbeidet med å utvikle eigne skular. Vår ambisjon er å skape ein møteplass der dei som har ansvar for skulane får høve til å vidareutvikle ein  lokal praksis for å analysere, motivere og setje mål  til beste for elevane sitt  faglege, sosiale og kulturelle utbytte.

Vi har fått svært god respons! Skuleeigarane har tatt utfordringa, og om to veker startar vi opp med deltaking frå 20 kommunar og fylkeskommunen. 19 ordførarar eller varaordførarar har meldt seg på i tillegg til andre kommunestyremedlemmer, rådmenn og skulefagleg ansvarlege i kommunane.  Dette tolkar vi som eit uttrykk for at dei ønskjer å auke kunnskapen om utfordringar og moglegheiter når det gjeld politisk styring av skulen. Det skal bli svært spennande å sjå om verda ser annleis ut etter gjennomføringa av dette programmet.

Det har vore reist mykje kritikk mot kommunane for manglande prioritering av skuleeigaransvaret. Det har vore uttrykt uro for mangel på kapasitet og kompetanse på kommunenivå til å gjennomføre den nye læreplanreforma «Kunnskapsløftet» etter intensjonane, og det blir med jamne mellomrom retta kritikk mot lokale styresmakter si manglande oppfylling og oppfølging av elevane sine rettar i tråd med opplæringslova. Nasjonale myndigheiter uttrykker til tider tvil om kommunane klarer oppgåva dei har fått tildelt, og nokon spør om kommunesamanslåing er svaret på utfordringa.

Er det storleiken på kommunane som er problemet, eller er det slik at lokal- og fylkestingspolitikarar landet over ikkje ser korleis dei kan vere med å påverke kvaliteten på skuletilbodet, og difor overlet ansvaret og arbeidet til profesjonane? Er det slik at sidan Stortinget vedtek læreplanane, så ser ikkje lokalpolitikarane korleis dei kan engasjere seg i innhaldet i skulen og relevansen av dette for elevane?

At det er behov for eit større politisk engasjement for meir enn skulebygg og plassering av desse, er det ikkje tvil om. Spørsmålet er om vi har lagt nok vinn på å vise korleis lokalpolitikarar kan engasjere seg og kva som er dei reelle behova. Er det mogleg for lokalpolitikarar å  inspirere, motivere og leggje til rette for  innsats i skulane våre?  Dette er spørsmål vi ønskjer å belyse i dette programmet, og vi er svært spente på om våre folkevalde og dei administrativt ansvarlege finn svar som duger for dei i deira arbeid for å skape gode skular i fylket vårt. Eg vil tru at einkvar skuleeigar vil like å oppleve at ein gjennom målretta arbeid kan vere med å gjere ein forskjell. Det er vår ambisjon å vise at det er mogleg!

Tar kommunane og fylkeskommunen ansvar for nyutdanna lærarar?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert tysdag 12. april 2011

Det er eit stort behov for nyrekruttering til læraryrket i åra som kjem. Politikarane har sett i verk ulike tiltak i håp om å få fleire til å ønskje seg inn i læraryrket, og å få lærarane til å bli i yrket. Eitt av tiltaka er ny nivådelt grunnskulelærarutdanning, eit anna er rettleiing for nyutdanna lærarar. Sjølv om  søkjartala til utdanninga har auka mykje dei siste åra, er det framleis ei utfordring å avgrense  fråfall  både  i utdanninga og i dei første åra i yrket.

Internasjonal forsking viser oss at det første yrkesåret betyr mykje for korleis ein utviklar seg som lærar. Ein rapport frå OECD, Teachers Matter (2005), viser oss at nye lærarar treng støtte i den første fasen.  Oppfølging det første året i yrket aukar sjansen for at læraren framleis er lærar etter fem eller ti år (Guarino mfl. 2006). Denne kunnskapen bør få konsekvensar for korleis kommunen som skuleeigar legg til rette for at skulane kan ta i mot nyutdanna på ein god måte. Det blir viktig kva oppgåver dei nyutdanna får, kven dei arbeider saman med og korleis samarbeidet blir organisert og korleis rettleiing blir tilrettelagt.

Kunnskapsdepartementet og KS har inngått ein avtale om å gi eit rettleiingstilbod til alle nytilsette nyutdanna lærarar i grunnskular og vidaregåande opplæring frå hausten 2010. Partane er samde om at det er behov for systematisk rettleiing og oppfølging dei første åra i arbeidslivet. Departementet skal syte for at høgskulane tilbyr vidareutdanning i rettleiing og støtte til erfarne lærarar som skal vere rettleiarar for dei nye. Kommunane og fylkeskommunen skal syte for at dei nyutdanna får tilbod om rettleiing frå ein erfaren kollega.

Vi er no inne i første året med ordninga, og spørsmålet er om alle nytilsette nyutdanna i Sogn og Fjordane har fått tilbod om ei systematisk rettleiing som er tett på undervisninga både når det gjeld tid og stad? Den enkelte kommune/fylkeskommune avgjer sjølv korleis dei organiserer tilbodet, men det er eit arbeidsgjevaransvar å ta utgangspunkt i den nyutdanna sitt behov for rettleiing og for å organisere rettleiinga på ein god måte. Å få hjelp til å reflektere over eigen praksis vil bidra til at nyutdanna lærarar raskare kjem inn i det pedagogiske og praktiske arbeidet. Gevinsten for skuleeigar ved å ha ei god rettleiarordning vil kunne vere å rekruttere og behalde dyktige lærarar. Ei god rettleiarordning er med andre ord ei vinnarsak for alle partar i skulen. Her skal det bli spennande å følgje utviklinga i fylket!

Skulenedlegging

Av Åslaug Krogsæter, Publisert måndag 25. januar 2010

Fylkesmannen har fått i oppdrag å kartleggje årsakene til skulenedlegging dei siste åra.

No skal eg ikkje forskottere kva kartleggingane kring om i landet vil avdekkje, men eg trur vi vil få ein god del svar som peikar på samansette årsaker. Dårleg økonomi gjer at mange kommunar ikkje ser seg råd til å ha skular i alle bygdelag, men lågt elevtal åleine kan også gje grunn til å vurdere samanslåing.

I Sogn og Fjordane er det store avstandar og lite folk, og skulestruktur og storleik blir deretter. Barn i Bygde-Noreg har krav på ein like god skule som barn i meir sentrale strok, og spørsmålet er kva som er tenleg skulestorleik. Opplæringslova seier at grunnskulane ikkje bør ha meir enn 450 elevar, men lova seier ingenting om nedre grense. Krava som er nedfelte i lov og læreplan krev høgt kompetente og engasjerte leiarar og lærarar. Det er vanskeleg å stette desse faglege krava om skulane blir for små, og det er til tider også vanskeleg å rekruttere kvalifiserte pedagogar. Skulane blir svært sårbare om det er få om det totale ansvaret.

Kva gir så best kvalitet av store eller små skular? Det er ikkje noko fasitsvar på dette, og kvaliteten må difor vurderast kontinuerleg. God skuleleiing er viktig, det same er fagleg og sosial kompetanse hjå lærarane. Samstundes veit vi at heimane også spelar ei avgjerande rolle for i kva grad ungane lukkast i skulen. Desse faktorane, og ikkje minst samspelet dei i mellom vil bestemme korleis kvaliteten blir.

Eit anna moment som etter mi vurdering ikkje får nok merksemd, er elevane sitt læringsmiljø. Ungane skal gjennom skulegangen få ei fagleg, personleg og sosial utvikling. Dette er avhengig av eit godt samspel med andre, og vi veit at ei god utvikling er avhengig av at ungane har gode vener. Er det til dømes eit greitt utgangspunkt å vere den einaste guten av fem elevar på trinnet sitt?

Mange partar har legitim interesse i debatten om oppretthalding eller nedlegging av skular, og la oss difor vere grundige og respektfulle i dei debattane som truleg vil kome. Mi oppmoding er at vi heile tida må ha  fokus på kva som er best for ungane våre. Nostalgiske tankar om kvite små skulehus for 40 år sidan gagnar ikkje framtida.

Politikarane inn i skulen?

Av Åslaug Krogsæter, Publisert tysdag 29. september 2009

Ei undersøking før stortingsvalet tok opp kva saker som tel mest når vi skal velje parti. Øvst på lista kom skulen, tett følgd av miljø og eldreomsorg.

Det er kanskje ikkje underleg at skule og opplæring er eit viktig område for folk flest. Det handlar om korleis vi tar vare på ungane våre og gir dei vilkår for fagleg, personleg og sosial utvikling i eit fellesskap som skal inkludere alle. Vi ønskjer å fostre opp nye generasjon som kan ta del i arbeids- og samfunnslivet, eit arbeids- og samfunnsliv som skal berast oppe av demokratiske grunnverdiar og omsorg og respekt for kvarandre.

Det er lett å forstå at foreldre, besteforeldre og andre vaksne er opptekne av at barn og unge skal få så gode vilkår som mogleg slik at dei kan meistre liva sine. Men engasjerer dei folkevalde seg nok, eller overlet dei i for stor grad skule og opplæring til lærarane og skuleleiarane?

Les resten av dette innlegget »