Føregangsfylket for økologisk frukt og bær

Av Christian Rekkedal, Publisert torsdag 4. oktober 2012

Økologisk mat er kort fortalt produsert utan bruk av kunstgjødsel, kjemiske plantevernmiddel og med vekt på å nytte lokale ressursar og ei mest mogeleg miljøvennleg drift. Det finst ulike retningar, frå eit økolandbruk basert på god miljøvenleg agronomi og til biodynamisk landbruk. Det siste er ein kombinasjon av agronomi og antroposofi basert på tankane til Rudolf Steiner om menneske, naturen og kosmos. Det finst relativt få biodynamiske gardsbruk i landet, men dei har vore synlege og kanskje også bidrege til unødvendig mystifisering av økologisk landbruk.    

Sogn og Fjordane og Hordaland har ein felles handlingsplan for økologisk matproduksjon og vi er føregangsfylke for økologisk frukt og bær. Vi har også prøvd å fremje økologisk lam, utan at det har fått fullt gjennomslag i marknaden. Forbrukaren ser kanskje ikkje skilnaden på eit vanleg lam og eit økolam når begge går på naturlege fjellbeite mesteparten av livet. Men det er heldigvis aukande etterspørsel etter økologisk frukt og bær, både til konsum, saft, jus og syltetøy. I år blir det produsert om lag 100 tonn økologisk frukt og bær her i fylket, men dette kan aukast sidan over 90 prosent av økologisk frukt og bær blir importert.

Økologisk fruktproduksjon er fagleg krevjande, det er ikkje nok med idealisme. Når bonden ikkje kan bruke kunstige hjelpemiddel som mineralgjødsel og kjemiske plantevernmiddel, må ho eller han ha god kunnskap og erfaring. Den ideelle økodyrkaren er kanskje ein person med erfaring frå vanleg fruktproduksjon og som ynskjer å legge om til økofrukt, enten fordi det er meir miljøvenleg, eller motivert av at der finst ei nisje som kan gje minst like godt økonomisk resultat. Det er avgjerande for økonomien at det er godt samarbeid og planlegging langs heile verdikjeda, frå fruktbonden, via fruktmottaket og til distributør og butikk. All denne frukta kan ikkje omsetjast direkte frå bonden til forbrukar. Det er dessutan svært viktig at det også er mogeleg å få selt frukt som ikkje blir «fine nok» til konsum. Her fortener til dømes Balholm ros for å ha skapt ein god marknad for økologisk fruktmost. 

Kunnskap er svært viktig, og i vårt fylke er det stort sett same fagfolka som gir råd til både vanleg fruktproduksjon og til økologisk. Dette gir viktig kunnskapsoverføring mellom desse dyrkingsmåtane. Økobonden får kunnskap om gjødslingsbehov og stell av plantane, og kunnskapen om korleis ein kan redusere bruken av plantevernmiddel er delvis henta frå økologisk landbruk.

Har du lyst på økologisk mat? Spør etter desse varene i butikken din.

God appetitt!

Brukarstyrt forsking eller forskarstyrte gissel?

Av Christian Rekkedal, Publisert onsdag 19. oktober 2011

Forsking og kunnskapsbasert utviklingsarbeid (FoU) er svært viktig for utvikling i samfunnet, og samla tildeling over statsbudsjettet til FoU i 2011 er på ca. 23 mrd. kroner. Midlane blir tildelte gjennom til dømes det nasjonale Forskningsrådet, regionale forskingsfond, og forskingsmidlar under ulike departement.

Her er mi historie frå kvardagen. Dei ulike forskingsfonda har søknadsfristar om våren og om hausten, til dømes Forskingsfond Vestlandet no den 12. oktober. Det er viktig å kunne vise til samarbeid med brukarinteresser. I veka før desse fristane blir Fylkesmannen regelmessig invitert til å ta stilling til meir eller mindre gode prosjektidear på kort varsel, med ønske om fagleg og økonomisk støtte. Initiativet til sokalla brukarstyrte innovasjonsprosjekt skjer altså ikkje på grunnlag av næringa og/eller forvaltninga sine eigne behov og prioriteringar, men ut frå FoU-miljøa sin ståstad og deira framlegg. Ære vere aktive FoU-miljø, men det bør vel ikkje vere slik?

I statsbudsjettet for til dømes Landbruks- og matdepartementet er det i 2012 forslag om 590 mill. kroner til diverse FoU-aktivitet på landbruks- og matområdet. Mykje er bunde opp i basisløyvingar og grunnforsking. Men her er også betydelege midlar som ulike forskingsmiljø kan søkje på, dersom dei kan syne til godt samarbeid med brukarinteressene.

Brukarstyrte innovasjonsprosjekt skal medverke til at forskinga blir meir konkret nyttig for ulike sektorar i samfunnet; auka verdiskaping i næringslivet, betre miljø, og betre forvaltning og tenesteyting i det offentlege. Men fungerer det slik i praksis? Er ulike delar av næringslivet, interesseorganisasjonar og offentlege etatar aktive nok, og har dei kapasitet til å matche forskinga med bestilling og pengar?

Samarbeidsrådet for landbruket på Vestlandet har drøfta dette og ynskjer å kome i ei meir offensiv rolle. Landbruket er i sterk endring og det er stort behov for forsking og utvikling. Vi må bli flinkare til å definere dei viktigaste problemstillingane og der vi treng meir kunnskap, vi må prioritere betre, samarbeide meir over fylkesgrensene og utfordre FoU-miljøa på næringa sine prioriteringar. Viss dette går som planlagt, vil landbrukssektoren både bli langt betre til å definere forskingsbehov, og dermed også bli ein betre samarbeidspartnar for FoU-miljøa.

Trehundremeterskogen – bra for helsa!

Av Merete Larsmon, Publisert måndag 21. februar 2011

Landbruksareal er viktig for helsa, melder Landbruks- og matdepartementet. Naturen som treningsarena betyr meir for fleire.

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet har fått kartlagt aktivitetsprofilen til befolkninga og konkluderer med at landbruksareala våre er viktigare for folkehelsa  enn nokosinne.

Areal som landbruket forvaltar, har gjennom lang tid blitt utvikla og ligg vel til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv nettopp fordi desse areala ligg i randsona der folk likar å ferdast, og fordi det er so langt dei kan nå i løpet av ein trimtur i kvardagen. Landbruket kan sjølv medverke ved å merkje og rydde stiar, ridestiar og skogstell der folk ferdast, og bruke av midlar som blir forvalta av kommunane til dette arbeidet. Turar i skog og mark er det viktigaste lågterskeltiltaket for betring av folkehelsa. Tiltak her vil soleis ha størst effekt på sikt. Undersøkingar viser at  helsa til dei som har eit grøntområde innafor ein avstand på 300 meter er betre enn helsa til dei som bur i større avstand til grøntområde. Det går ei ny grense ved ein kilometer. Dette er kjernefunn i ei stor undersøking ved Københavns Landbruksuniversitet utført av Ulrikka Stigsdottir. Undersøkinga kan nok overførast til norske tilhøve og til og med til trivselsfylket vårt, tør eg påstå. Sidan 2007 bur det fleire menneske i byane enn i distrikta.

Det er nedslåande når kartlegginga til Nasjonalt råd for fysisk aktivitet viser at den fysiske forma går ned og gjennomsnittsvekta går opp! Fysisk aktivitet i fritida har auka, men framleis er ein fjerdedel av Noregs folk  inaktive. Dei mest aktive er menn, kvinner og menn med høg utdanning og høgare løn. Vel ein fjerdedel stettar dei minimumstilrådingane til fysisk aktivitet. Det er soleis mest å hente ved at dei moderat aktive blir meir aktive og at dei inaktive kjem i aktivitet. Tendensen er at fysisk aktivitet i stadig større omfang finn stad utanfor idretten sine anlegg og organisasjonar. Auka utvikling av lågterskeltilbod som tursti/turløype, privat helsestudio/treningssenter, vekt-/styrketreningsrom og lysløype vil ha mykje større effekt på folkehelsa enn det å byggje fleire spesialanlegg for dei få. Det er spesielt viktig å ta innover seg kva tilbod ei stadig eldre folkegruppe treng for å få god helse. Nærnaturen må få høgare status i helsearbeidet, og her har landbruket ei viktig oppgåve å leggje til rette i lag med riktig samarbeidspartnarar – til felles beste!

Samråd om landbruk

Av Christian Rekkedal, Publisert måndag 1. februar 2010

Det skal lagast ei ny stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk, og Landbruks- og matdepartementet inviterer til regionale samråd om landbruk. Vår sjanse til å gje ministeren gode råd frå Vestlandet er i slutten av februar i Bergen, og Vestlandet er i denne samanheng dei fire fylka frå Rogaland til Møre og Romsdal. Det blir ikkje lett å gje eit samrøystes råd frå vest, til det er utfordringane og til dels motsetningane for store.

Rogaland er det desidert tyngste jordbruksfylket i denne regionen med størst produksjon, mest vekst i produksjonen og best driftsøkonomi. Det er også det fylket i landet som får størst del av overføringane, målt per fylke, per bruk og i tillegg aukar mest. I andre enden av skalaen er Hordaland og Sogn og Fjordane; minste bruka, dårlegast driftsøkonomi og med stadig mindre del av overføringane. Landbruket er svært viktig for busetnad og sysselsetjing i mange bygder og kommunar, men den uttalte målsetjinga om levande landbruk over heile landet er under sterkt press.

Kommentator Erling Kjekstad i Nationen stiller spørsmål om kva veg norsk landbrukspolitikk vil gå: nytt opptrappingsvedtak som på 1970-talet, eller bortimot fullt frislepp av produksjon og politiske målsetjingar om å styre landbrukspolitikken ? Vi kan i denne samanheng gjerne lytte til erfarne kommentatorar i Nationen, dei har som regel innsikt og kjennskap til kva diskusjonar som går.

Mindre produksjonseiningar er forklaringa NILF gir på den på den dårlege driftsøkonomien i jordbruket på Vestlandet (minus Rogaland). Skal dette rettast opp, må ein enten overføre vesentleg meir pengar, stimulere til større gardsbruk eller kanskje ein kombinasjon. Også i landbruket ligg det altså an til ein strukturdebatt, eit ikkje ukjent tema på denne bloggsida.

Men den langsiktige utviklinga har kontinuerleg gjeve oss færre og større gardsbruk. ”Eg veit godt om det, men likar det ikkje”, som han sa predikanten som vart spurt om vindrikkinga i Kanaan. Vi har ei årleg rituell sjølvplaging ved presentasjonen av brukstala. Spørsmålet er om vi ikkje heller bør fokusere på volum, areal og sysselsetjing.

Mjølkeproduksjonen er økonomisk svært viktig for jordbruket her vest, og trass i  at tal mjølkebruk er halvert siste 12 åra, er produksjonsvolumet siste åra ganske stabilt på grunn av fylkesvise mjølkekvoter. Men gjennomsnittsbruket på ca 14 kyr burde ha vore minst dobbelt så stort for å forsvare ei ny driftsbygning, så på lang sikt har vi eit stort problem. Det vil også få konsekvensar for landets største meierianlegg på Byrkjelo med sine over 100 tilsette, og dei to gode slakteria i Loen og Førde. Dette er heilt sentrale utfordringar for landbruket på Vestlandet.

Statsråden inviterer til samråd. Kva råd skal vi gje han?

Framtid for landbruket på Vestlandet?

Av Christian Rekkedal, Publisert onsdag 11. november 2009

National Geographic Traveler har på nytt kåra Vestlandsfjordane til det beste reisemålet i verda. Fantastisk landskap og dei godt bevarte bygdene er tydelegvis ei vinnaroppskrift. Eit levande landbruk med gjestmilde folk i eit velstelt kulturlandskap er viktige ingrediensar. Men greier vi å ta vare på dette i framtida?

Les resten av dette innlegget »