Tillit er bra – kontroll er betre?

Av Per Steinar Stensland, Publisert måndag 29. juni 2015

Vaksinasjon er det mest effektive førebyggande helsetiltaket vi kjenner. Kommunen sine helsesøstrer reddar fleire liv og hindrar meir sjukdom enn kommunelegane. Vern om jobben deira ved å ta vare på det viktigaste arbeidsverktøyet – tillit.

Vaksinasjon førebyggjer. Eg fekk eit bevis på kor effektive vaksinane er da eg ein periode var lege i Botswana. Der var det mange menneskje med alvorlege polioskadar som du kunne sjå både i klinikkane og på gata.

Polioskadar vil seie forkorta og kraftlause lemmer, t.d. ein kort arm, eit bein som ikkje vil fungere. Det spesielle var at alle dei polioskadde var over femten år. Ikkje eitt av barna var skadd. Det var femten år sidan dei innførte poliovaksine.

Ikkje rart at folk slutta opp om vaksineprogrammet; dei kunne alle sjå med eigne auge at det hjelpte mot sjukdommar som dei frykta. Oppslutninga om barnevaksinasjonsprogrammet var derfor betre enn i europeiske byar på same tid.

I vinter har vi blitt minna om at oppslutning om barnevaksinasjonsprogram ikkje er sjølvsagt. Meslinger har brote ut både i  europeiske byar og i USA. Vi har også sett einskildtilfelle i Noreg. Når smitten er på plass, er det vaksinasjonsdekninga som avgjer om det skal bli eit utbrot.

Det er først når vi har nær 95 % dekning at samfunnet har «flokkimmunitet» som effektivt hindrar smittespreiing. Vi må derfor aktivt jobbe for å nå dette målet.

I vinter har mange argumentert for at barnevaksinasjon skal vere påbode. Dette vil vere å spele bingo med helsetenesta sitt adelsmerke, som er tilliten innbyggjarane har til helsetenesta.

Tillit er skjør. Tillit føreset at du trur deg sjølv. At du trur at samfunnet har tillit til deg. Trur  at pasienten får tillit til  informasjonen og argumentasjonen din.

Påbod høyrer heime på ein annan banehalvdel. Påbod er tvang. Tvang mobiliserer motkrefter som bidrar til at tillit forvitrar. Helsepersonellet blir vaktråd for eigne påstandar.

Vi må vere klokkeklare i kommunikasjon med folk flest: Tillit skal vere basis for samhandling med helsetenesta. Vi er faktisk overlatne til å bruke dialog i møte med barnefamiliar som lurer på om vaksine er trygt for barna.

Så enkelt, så vanskeleg.

Les meir om tillit, vaksinasjon og helse:

Elling Ulvestad. 2015. Vaksinasjon – tillit eller tvang? Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening.

Opne data skaper verdiar

Av Svein Helge Steinsåker, Publisert torsdag 22. september 2011

I land som USA og Storbritannia har samspelet mellom openheitskultur og teknologiutvikling resultert i omfattande initiativ for å gjere offentlege data tilgjengelege. Slike trendar har ein positiv smitteeffekt, og gode døme og erfaringar frå det store utland har medverka til fleire spennande initiativ også her heime.

Offentlige verksemder sit på store mengder data, og utviklinga innan digital informasjonsteknologi gir oss no nye muligheiter for betre tilgang, deling og gjenbruk. Dette gir store muligheiter for næringsutvikling og verdiskaping. EU-kommisjonen estimerer faktisk at verdipotensialet for vidarebruk av offentlige data i Europa ligg på over 200 milliardar kroner.

For næringslivet bør det difor vere interessant å sjå nærare på korleis ein ved å kople saman ulike datasett kan utvikle nye applikasjonar, produkt  og tenester. Dette er eitt av mange spennande tema vi får høyre meir om på IT-forum sin konferanse i Balestrand neste veke.

Nøkkelen til vellukka vidarebruk av data er å gjere det enklare å finne og laste ned relevante datasett frå offentlig sektor. Det er difor særs oppløftande at Data.norge.no vart lansert som nasjonal datakjeldekatalog denne veka.

Data.norge.no skal på sikt gi ei samla oversikt over offentlige datasett som er tilgjengelige for vidarebruk, slik at  brukaren sjølv kan setje saman eksisterande datasett på nye måtar. Dette er nesten som å handle hos IKEA: Data.norge.no publiserer, medan kunden monterer sjølv.

Offentlige verksemder kan registrere sine eigne datasett i kjeldekatalogen, og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ser fram til å sjekke inn på dette datahotellet. Vi har også søkt om deltaking i eit toårig INTERREG-prosjekt, der vi ønskjer å sjå nærare på korleis vidarebruk av offentlige data kan bidra til innovasjon og samhandling.

Grunnprinsippet for å publisere data er at vi ikkje alltid veit korleis ulike datasett kan kombinerast og nyttast på nye og kreative måtar. Data som isolert sett er av liten interesse, kan få nytt liv i kombinasjon med andre typar data.

Både vegen og reisemålet vert til medan ein går. ”Kvar skal vi gå i dag”, spurte Kristoffer Robin? ”Ingen stader”, svarte Ole Brumm. Og så gjekk dei dit…

På godfot med innbyggjarane og plageånd for staten

Av Anne Karin Hamre, Publisert torsdag 9. desember 2010

Assisterande fylkesmann Anne Karin Hamre er gjestebloggar på beta.noreg.no, som er bloggen for innspel til nytt norge.no.

Bloggen kan du lese her.

Best på elektronisk kommunikasjon

Av Solfrid Helvik, Publisert måndag 22. mars 2010

I løpet av dei siste åra har Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vore pådrivar for å få utvikla ei sikker løysing for elektronisk sending av dokument mellom offentlege verksemder (Best-prosjektet). Saman med fleire leverandørar, kommunane i fylket og fylkeskommunen, har vi fått på plass ei løysing som gjer at vi sikkert og enkelt kan kommunisere elektronisk i offentleg sektor.

Fornyings-, administrasjons- og kyrkjeminister Rigmor Aasrud seier at ” vi må utnytte IKT sitt potensial til å effektivisere både offentlig sektor og næringslivet – slik at vi jobber smartere, lever grønnere og yter gode offentlige tjenester. For å lykkes med disse prioriteringene er det behov for en offensiv og bevisst nasjonal IKT-politikk” (les heile talen)

Når offentlege verksemder og forvaltninga skal sende sensitiv informasjon seg imellom, kan ein ikkje bruke vanleg e-post. Informasjonen må sendast elektronisk på ein så sikker måte at utanforståande ikkje kan få tak i sendingane. Ved å nytte elektronisk dokumentutveksling kan offentlege verksemder sende saker elektronisk til kvarandre på ein sikker måte. Alle sendingar blir dessutan loggførte, og vi får stadfesta at mottakar verkeleg har fått meldinga. Fordelane med dette er at vi sparer portoutgifter og arbeid på arkiva som sender og mottek posten. På denne måten sparar vi tid og miljøet. Med spart postgang vil òg sakshandsamingstida bli redusert. Slik vil denne løysinga ikkje berre komme offentleg sektor til gode, men gje miljøvinstar og betre tenester til innbyggjarane.

16 av kommunane i fylket samhandlar no med Fylkesmannen på denne måten, og fleire kommunar er snart klare til å nytte løysinga. Utfordringane har vore mange, men kommunane har stått på og heile tida ønskt å vere med på å utvikle løysinga. Det arbeidet kommunane i fylket har bidrege til, har gjeve oss ei løysing som no blir teken i bruk i offentleg sektor i heile landet. Så då kan vil vel seie at vi er best på elektronisk kommunikasjon?

Nettvett – også for dei vaksne?

Av Solfrid Helvik, Publisert tysdag 20. oktober 2009

Som mor vart eg for nokre år sidan bevisst på at det var altfor lite informasjon og rettleiing til foreldre med born som har byrja å nytte internett. Dette førte til at eg har halde ei rekkje føredrag for foreldre og born om temaet.

Hovudbodskapen min til foreldra var å lære borna om personvern, haldningar og å vere kjeldekritiske i bruken av internett. Eg oppfordra og til at foreldre skal nytte meir tid saman med borna framfor datamaskina. Kven veit, kanskje mor og far kan lære noko av ungane sine?

Les resten av dette innlegget »