Sjukehuset ut til pasienten

Av Per Steinar Stensland, Publisert fredag 11. oktober 2013

Korleis sikre gode akuttmedisinske tenester utanfor sjukehuset? Utkast til revidert forskrift skal kome før jul, og kan på sikt føre til betre lokal beredskap.

Førre veke sette regjeringa ned  eit utval som skal skildre eit heilskapleg system for å ivareta innbyggarane sitt behov for tryggleik ved akutt sjukdom og skade. Spesialisering og arbeidsdeling i spesialisthelsetenesta har gitt oss færre sjukehus og lengre transportveg. I eit distriktsfylke vil akuttmedisin alltid føresette sterk innsats frå ambulanse, legevakt og andre hjelparar. For dei 240 kommunane som har mindre enn 5000 innbyggjarar er det berekna at lengste gjennomsnittlege køyretid for ambulanse til pasient er vel 40 minutt. Gjennomsnittleg responstid for ambulanse – tida frå AMK-sentral til pasient – varierer mellom fylka med om lag 10 til 20 minutt.

“Ambulansane, som tidlegare var transportmiddel til sjukehus, er i dag avanserte, GPS-styrte behandlingseiningar på hjul.”

Nye krav til ambulansepersonell
Det er helseføretaka som har ansvar for å tilby innbyggarane ambulansetenester. Ambulansane, som tidlegare var transportmiddel til sjukehus, er i dag avanserte, GPS-styrte behandlingseiningar på hjul. Dette set nye krav til faglege kvalifikasjonar og aktiv tenesteerfaring hjå ambulansepersonell.

Kommunane har ansvar for å organisere ei helseteneste som sikrar innbyggarane akutthjelp heile døgnet.  Legevaktene er kraftig sentralisert, som eit tiltak for å betre rekrutteringa av legar til distriktskommunane. Kommunar og helseføretak har begge ansvar for å sikre at innhaldet i desse tenestene er samordna med kvarandre og resten av den akuttmedisinske kjeda.

“God lokal forankring av akuttmedisinsk arbeid er god distriktsmedisin.”

Distriktstilpassa tenester
Dette betyr at det må lagast nye arbeidsformer tilpassa situasjonen.  Noko vert regulert av samarbeidsavtaler i samhandlingsreforma, men også i forskrift for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Vi må vente at den reviderte forskrifta er tilpassa eit distriktsfylke som vårt, i tillegg til forholda i tettbygde strok. 

Ei slik tilpassing kan mellom anna handle om å supplere ambulansetenesta med lokalt hjelpemannskap og helsepersonell. Desse kan gi førstehjelp inntil ambulanse og lege er på plass, eller køyre ambulansen i møte med eigna transport. Dette er skildra i prosjektet «Mens du venter på ambulansen». Responstid vert då noko meir enn ambulanse-responstid. Sidan oppstarten i 2009 har Norsk Luftambulanse i samarbeid med Fagforbundet utdanna og utstyrt førstehjelparar i 15 kommunar i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og i Hordaland. Prosjektet skal i løpet av 2013 utvidast til å omfatte 40 nye kommunar og over 500 førstehjelparar i åtte fylke.

God lokal forankring av akuttmedisinsk arbeid er god distriktsmedisin. Utfordringa er å finne ei lokal utforming som balanserer ansvar mellom føretak og kommunar.

Fylkeslege Per Stensland


Legg att ein kommentar


Kommentarar må ha fullt namn under. Vi gjer merksam på at sjikanerande innlegg vert fjerna.