Fritid for alle

Av Jacob Andersen, Publisert torsdag 4. oktober 2018

Ei stadig større gruppe av barn og ungdom i Noreg lever i husstandar med varig låg inntekt – det vil seie i ein husstand med samla husstandsinntekt på mindre enn 60 prosent av medianinntekta i tre eller fleire år på rad. Talet på ungar i gruppa har auka sidan starten av 2000-tallet og har no passert 100 000, trass i auka politisk merksemd og fleire nasjonale strategiar. Her i fylket lever meir enn 1 500 barn og ungdom i husstandar med låg inntekt.

Barn som lever i husstandar med låg inntekt deltek berre halvparten så mykje i organiserte idretts- og fritidsaktivitetar. Desse ungane kan såleis miste den “helseeffekten” og “samfunnseffekten” deltaking i slike aktivitetar kan bidra med. Noreg ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1990, og for barn og ungdom kjem prinsippet om høve til å delta til uttrykk i artikkel 31:

Artikkel 31
1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i
lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta
i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i
det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til
egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og
fritidsaktiviteter.

team-2444978_960_720
Lagsport. Foto: Pixabay.

I juni 2016 underskreiv statsministeren og fire statsrådar i fellesskap Fritidserklæringa. Fritidserklæringa er tiltak 39 i regjeringas strategi mot barnefattigdom og har som mål at alle ungar, uavhengig av husstandsinntekt, skal kunne delta regelmessig i minst ein organisert aktivitet saman med andre. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har sekretariatsfunksjon og skal gi tilskot til relevante prosjekt og bidra til erfaringsspreiing.

Somme kommunar har satsa på å utvide det generelle tilbodet av idretts- og fritidsaktivitetar. Slike satsingar har auka deltakinga i grupper med høg husstandsinntekt , men det har diverre ikkje ført til høgare deltaking i grupper med låg husstandsinntekt. Dette syner altså at “tidevatnet ikkje alltid løfter alle båtar”. Det som særleg synest å kunne auke deltakinga for gruppa med låg husstandsinntekt, er å senke terskelen for deltaking i dei aktivitetane ein alt har, eller gjennom å etablere lågterskeltilbod. Aktivitetane må være lett tilgjengelege, og det må være låge kostnadar for deltaking. Sjølv i relativt lite utstyrskrevjande aktivitetar kan kostnadar til turneringar og turreiser auke terskelen for deltaking. Også ulike dugnadsaktivitetar kan føre til større utlegg.

Dette betyr sjølvsagt ikkje at vi skal bygge ned dei tilboda vi har. Det betyr kanskje heller at vi som samfunn og som lokalsamfunn skal legge til rette for at det vert lettare å delta for dei ungane som har lyst, men som av ulike grunnar ikkje gjer det.

Legg att ein kommentar


Kommentarar må ha fullt namn under. Vi gjer merksam på at sjikanerande innlegg vert fjerna.