Når helsepersonell får ei tilsynssak

Av Per Steinar Stensland, Publisert tysdag 15. mai 2018

Helsepersonell fryktar tilsynssaker hos Fylkesmannen. Talet på klager retta mot helsepersonell aukar, og ein lege som vel å eksponere seg i klinisk arbeid må rekne med å få fleire tilsynssaker i løpet av karrieren. Nokre av klagene vil vere urimelege, medan andre vil handle om ei alvorleg feilvurdering etter ein hard dag på jobb. Alt helsepersonell er klare over slike hendingar dei gjerne skulle hatt ugjort. Det er berre ein mindre del av dei som vert tilsynssaker.

Helsepersonell har ofte urealistisk negative oppfatningar om kva som kan kome ut av den formelle vurderinga hos Fylkesmannen, og eventuelt Helsetilsynet. Den alvorlegaste reaksjonsforma, autorisasjonstap, vert særs sjeldan teken i bruk. Unntaket er ved rusbruk, alvorleg psykisk sjukdom hos legen eller seksuelt misbruk av pasient. For å møte behovet for kunnskap blant helsepersonell og media om reaksjonar mot helsepersonell etter uønskte hendingar, har vi behandla dette i eit eige blogginnlegg.

Uønskte hendingar omfattar systemfeil, menneskelege feil og hendelege uhell. Systemfeil skuldast organisering og tilrettelegging av arbeid, og vert vurdert å vere den hyppigaste årsaka til uønskte hendingar. Menneskelege feil skuldast utilstrekkeleg kompetanse eller personlege forhold som hindrar forsvarleg praksis, og dei utgjer nær 1/3 av uønskte hendingar. Hendelege uhell har samanheng med den kalkulerte risikoen som ligg i kvar medisinske prosedyre. Alle uønskte hendingar er ikkje feilhandlingar.

doctor-1228627_960_720

Helsepersonell. Foto: Pixabay.

Helsepersonell må lære seg å leve med og finne meistringsstrategiar for risiko for eigne feil. Helsepersonellova og spesialisthelsetenestelova har krav til forsvarleg praksis, som igjen er definert av kva fagmiljøet vurderer som god praksis. Nokre faglege vurderingar og handlingar fell utanfor desse normene og dei alvorlege avvika møter sanksjon frå samfunnet i form av tilsynsvurdering.

Innbyggjarane har rett til å få vurdert om helsehjelpa dei har fått er i samsvar med lovkrav. Denne vurderinga, som er eit ansvar for Fylkesmannen si helseavdeling, er eit offentleg dokument og er tilgjengeleg for innsyn frå media. Informasjon som identifiserer pasienten er teiepliktig, men informasjon om involvert helsepersonell er ikkje omfatta av teieplikt så sant denne ikkje gir teiepliktig informasjon om pasienten.

Tilsynssaker har offentleg interesse og media ber jamleg om innsyn i avgjerdene. Derfor har vi funne det tenleg å legge ut pressemeldingar samtidig med avgjerdene for å sikre at vesentlege punkt om pasienttryggleik kjem med i omtalen. Vi vurderer dette å vere både i pasient og helsepersonell si interesse. Pasient og pårørande gir ofte uttrykk for at dei ønskjer at saka deira skal føre til læring og endring. Helsepersonellet har gitt uttrykk for at dei ønskjer at medieomtalen, i den grad han måtte kome, skal opplevast som rettferdig.

Saksbehandlingsprosessen i tilsynssaker vert ofte i seg sjølv oppfatta som ei stor belasting for helsepersonell. Når avgjerda kjem, kan denne belastinga verte betydeleg. For helsepersonell vil det vere både viktig og tenleg å dele informasjon om å vere under tilsyn, og søke støtte hos kvarandre og hos eiga fagforeining.

Legg att ein kommentar


Kommentarar må ha fullt namn under. Vi gjer merksam på at sjikanerande innlegg vert fjerna.