Arkiv for april 2016

Kven eig barnehagen og skulen?

Av John Ole Vange, Publisert tysdag 19. april 2016

Når du eig noko ønskjer du å ta vare på og forvalte dette på best mogleg måte. Slik er det også når du er barnehage- og skuleeigar. For å lukkast må ein ha kunnskap om sektoren. Kunnskapen kan du skaffe deg på mange vis, men han vert best utvikla saman med andre.

For å leggje til rette for godt eigarskap tilbyr KS, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen programmet Den gode barnehage- og skuleeigar. Gjennom programmet set vi søkjelys på sentrale område og problemstillingar for utøvinga av  eigarrolla. Målsetjinga er å gi best mogleg tilbod i barnehage og skule – både for  miljø, trivsel og fagleg kunnskap.

Dei fleste barnehagane og grunnskulane i Sogn og Fjordane er eigde av kommunane, og dei fleste vidaregåande skulane er eigde av fylkeskommunen. Uavhengig av eigarform skal barnehage og skule drivast i tråd med lover og forskrifter.

Kva betyr det så at kommunen eller fylkeskommunen er eigar? Er det politikarane, kommuneadministrasjonen eller styrar/rektor som er «eigaren»?

Svaret er at det er politikarane som har rolla og ansvaret som eigar. Dette kan ikkje delegerast!

Eigaren skal:

-          bestemme struktur for tilbodet i kommunen

-          gi rammer for drifta slik at ho kan gjennomførast på ein forsvarleg måte i tråd med lover og forskrifter

-          gi føringar og målsetjingar for barnehage og skule

-          sørgje for rekruttering og vidareutdanning av personale

-          syte for tilgang og kapasitet på:

  • barnehagefagleg- og skulefagleg kompetanse på kommunalt nivå (rådmann)
  • Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT)

Spesielt viktig er det at eigaren (politikarane) gir klart uttrykk for kva dei vil med opplæringstilbodet i kommunen sin. Realistiske målsetjingar er ein god start.

Det er viktig at eigaren held fast på målsetjingar og satsingar over tid, og viktigast av alt – at du som eigar viser interesse og set mål for skulen og barnehagen!

Godt kommunereformval!

Av Kåre Træen, Publisert fredag 1. april 2016

Kommunane skal innan 1. juli fatte vedtak om samanslåing med andre kommunar, eller om kommunen skal halde fram åleine. I vårt fylke har 22 kommunar inngått intensjonsavtalar med andre kommunar og skal framover våren gjennomføre folkerøystingar og innbyggjarundersøkingar. Slike høyringar er rådgjevande og såleis ikkje bestemmande, men blir ein del av grunnlaget for avgjerda til dei folkevalde i kommunestyra.

Valdeltakinga i ei folkerøysting seier noko om resultatet er representativt for meininga i folket, og kor stor vekt dei folkevalde skal leggje på røystinga. Det blir derfor viktig at flest mogleg røystar. Nødvendig informasjon for dei folkevalde er utgreiingar og intensjonsavtalar med andre kommunar, eller utgreiing av korleis kommunen vil klare seg åleine. Dei må òg ta med seg meiningar og diskusjonar frå folkemøte, og formidling av kommunereforma gjennom media, når dei skal fatte si avgjerd om kommunesamanslåing.

Etter folkerøystingar og innbyggjarundersøkingar må kommunar som er med i felles avtalar halde fram å samarbeide fram mot sak og vedtak i kommunestyra. Så sender dei saka til Fylkesmannen, som vurderer handsaminga og vedtaka, og innan 1. oktober gjer tilråding til departementet om framtidig kommunestruktur på grunnlag av:

Våren 2017 legg departementet fram ein proposisjon for vedtak i Stortinget om:

  • Ny kommunestruktur
  • Det folkevalde regionale nivået
  • Nye og endra oppgåver mellom forvaltningsnivåa

Endringane blir gjort gjeldande frå 1. januar 2020.

Kommunar som har gjort vedtak om samanslåing må halde fram samarbeidet og førebu mest mogleg av det som skal skje etter vedtaket i Stortinget våren 2017.

Når Stortinget har gjort vedtak om ny kommunestruktur, skal kommunane bestemme namnet på den nye kommunen, talet på medlemar i kommunestyret og velje ei fellesnemnd med andre tenlege fellesutval som skal førebu og gjennomføre samanslåinga. Fellesnemnda blir vald blant medlemane i kommunestyra og samansetjinga bør spegle innbyggjartalet i kommunane som slår seg saman, med minimum tre medlemar frå kvar kommune. Arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda skal fastsetjast av kommunestyra.

Det er meir enn 50 år sidan vi hadde ei større endring av kommunestrukturen. Mykje har endra seg sidan den tid, og slik vil det også halde fram med eit samfunn i endring. Derfor skal folkevalde vere med å ta ei historisk viktig avgjerd om framtidas tenestetilbod til innbyggjarane, samfunnsutviklinga, økonomi og lokaldemokratiet – enten i ein ny og større kommune, eller at dei meiner kommunen framleis kan klare dette ved å stå åleine. Før den folkevalde bestemmer seg, må ho eller han bruke godt den informasjonen som er utarbeidd og lagt til rette for avgjerda i kommunestyret. Så skal meiningane til innbyggjarane som kjem fram gjennom folkerøysting, innbyggjarundersøkingar, folkemøte og media vere til råd og hjelp for dei folkevalde. Til folkevalde og innbyggjarar – godt kommunereformval!

Kommunereforma – folkerøystingar og spørjeundersøkingar.