Innlegg av Bodhild Cirotzki og Berit Rygg

Ny rammeplan for barnehagen – frå ord til handling

Publisert torsdag 30. mars 2017

Barnehagen er med på å legge grunnlaget for meistring og læring tidleg i livet. Livsmeistring og helse er sentral i ny rammeplan som ein del av verdigrunnlaget for barnehagen. Kva handlar livsmeistring om og kva betyr det for det pedagogiske arbeidet i barnehagen?

Eitt svar er at livsmeistring er å klare seg i medgang og motgang som møter kvar einskild gjennom livet. Kva skal barnehagebarn eigentleg meistre for å kunne møte skulen, dagleglivet og samfunnet?  Eitt anna svar er å meistre samspel med andre. Kanskje er det tid for å løfte fram leiken, og gje alle barn gode erfaringar og oppleving av å meistre samspel med andre barn gjennom leik.

I rammeplanen under område livsmeistring står det: «Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing»

Nyare hjerneforsking syner at barn som blir forstått og bekrefta av nære omsorgspersonar blir betre er i stand til å regulere sterke kjensler. Barn og ungdom som slit seinare i livet fortel ofte at det handlar om mangel på:

Meistring gir god sjølvkjensle. Foto: Pixabay

Meistring gir god sjølvkjensle. Foto: Pixabay

- gode relasjonar og venskap

- ein stad å høyre til

- sjølvkjensle og sjølvverd

Desse tilbakemeldingane syner at relasjonar, venskap og meistring er område som må stå sentralt i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette krev kompetente vaksne som forstår kjenslene til små barn, som har kunnskap om å legge til rette for leik, venskap og ein plass å høyre til. Vaksenrolla vil, som i rammeplanen av 1996, stå sentralt også i 2017-utgåva. Dette må barnehageeigar og myndigheit ta innover seg både når dei lokale rammeplanane skal lagast og kompetanse knytt til ny rammeplan skal vurderast og byggast.

Tidleg innsats og tverrfagleg samarbeid er løfta fram i ny rammeplan. Tett samarbeid mellom barnehage og andre instansar er viktig for å kunne gi barn og familie den støtta som er nødvendig for god oppvekst til beste for barnet.

Ny rammeplan for barnehagen skal trå i kraft frå 1. august 2017. Ansvar og roller er klart fordelte. Rammeplanen er både eit pedagogisk arbeidsdokument for barnehagane og eit styringsdokument for barnehageeigar. Det er styrar, barnehageeigar og myndigheit sitt ansvar å sjå til at verdigrunnlaget i rammeplanen er forstått og omsett frå ord til handling.

Rettane til barna er forankra i FNs barnekonvensjon.

Barnehagane treng gode leiarar

Publisert tysdag 27. november 2012

Oda og Ali er på veg inn barnehageporten saman med mor og far, forventningsfulle til ein ny dag i barnehagen med leik og opplevingar i lag med barn og vaksne. Med klem og ønske om ein fin dag køyrer foreldra til jobb, og Oda og Ali spring rett i sofakroken der den vaksne les «Folk og røvarar i Kardemommeby».

Kva skal til for å imøtekome barn og foreldre sine ønskje om ein fin dag med oppleving, venskap og læring?

Barnehagetilbodet er ein del av omsorgs- og opplæringstilbodet til kommunen, og må difor vere synleg i kommunen sin overordna plan. Kommunen som barnehagemyndigheit har i tillegg til ansvar for å sikre tilstrekkeleg med barnehageplassar og å gi eit barnehagetilbod med høg kvalitet i form av godt fagleg innhald.

Vaksenrolla i framtidas barnehage får stor merksemd i NOU 2012:1. Til barnas beste. I 2013 skal det leggast fram ei ny stortingsmelding for barnehage. Meldinga skal gje ei tydeleg retning på barnehagepolitikken, på innhald og kvalitet, kompetansen hjå personalet og styringsutfordringane i sektoren.

Leiing, struktur og forventningar til vaksenrolla er heilt avgjerande for kvaliteten på innhaldet i barnehagen. Barnehagen treng ein styrar som vågar å stille krav til medarbeidarane sine, og styraren er avhengig av medarbeidarane for å nå dei overordna måla. Ein stor del av det pedagogiske arbeidet skjer i grupper der ansvaret er delegert og fordelt mellom dei tilsette. Barnehagen er ein lærande organisasjon som skal drive systematisk vurderingsarbeid, med merksemd på fornying og nytenking i fellesskap. Målet må heile tida vere at tilbodet skal vere til beste for barnet.

Kompetansen hjå personalet i barnehagen har mykje å seie for kvaliteten på tilbodet. Barnehagelova stiller krav om at styrar og pedagogisk leiar skal vere utdanna førskulelærar. Mangel på pedagogar og låg formell kompetanse hjå mange av assistentane i barnehagen kan gjere det vanskeleg for styraren å sikre eit godt pedagogisk tilbod.

Styraren skal leie og drive barnehagen og har ansvar for det pedagogiske innhaldet. Ein god styrar har tillit og motiverer dei tilsette til godt samarbeid. Slik får barnehagen personale som kjenner måla, og som jobbar aktivt med refleksjon over eigen praksis og kontinuerleg fagleg utvikling.

Barnehagen skal jobbe framtidsretta, gje eit pedagogisk tilbod og ha kvart enkelt barn i sentrum. Styraren skal bygge kultur for læring og utvikling saman med dei tilsette. Barnehagar som har merksemd på det pedagogiske innhaldet, har tydeleg avklarte arbeidsoppgåver og ansvarsområde. Tida vert nytta til fagleg innhald og rettleiing av personalet.

Flat struktur og uklare forventingar til dei ulike rollene i personalgruppa har vore typisk for organiseringa i barnehagen. Kommunane i Sogn og Fjordane har teke ansvar for å auke kompetansen hjå styraren for å kunne gjennomføre leiaroppgåvene i barnehagen på ein betre måte. I tett samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane har kommunane fått til eit godt etterutdanningstilbod gjennom utdanninga Leiing i framtidas barnehage. Studiet har merksemd på ulike typar leiarroller i tillegg til personalansvar, økonomistyring, pedagogisk planlegging og oppfølging.
Leiing i barnehagen er viktig. Eit klart mål for alle barnehagar må vere å få reflekterte medarbeidarar og tydelege vaksne i arbeidet med barn.