Kan vi fjerne en tidstyv ved å formidle forventninger?

Av fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Publisert torsdag 8. mai 2014

Den nye regjeringa er opptatt av at staten skal legge mer vekt på hensynet til lokaldemokratiet i plansaksbehandlingen. Samtidig er det et klart mål at planprosessene skal bli mer effektive og at utbyggingen av viktige statlige tiltak skal gå fortere. Vesentlige regionale og nasjonale interesser må selvsagt bli tilfredsstillende ivaretatt. Det betyr at kommunene må kjenne til den nasjonale arealpolitikken. Spørsmålet er om den nasjonale politikken er godt nok formidlet? Her har Fylkesmannen en viktig rolle.

For fjerde året på rad har Fylkesmannen i Oslo og Akershus sendt ut et forventningsbrev til alle kommunene i fylket. I brevet presenterer vi alle overordnede statlige krav og forventninger knyttet til planlegging etter plan- og bygningsloven.

Vårt mål med å sende ut et slikt brev er å få til en bedre samhandling mellom oss og kommunene. Initiativet har vi tatt for å unngå unødvendige konflikter og for å redusere bruken av innsigelser.

I Norge har Stortinget bestemt at kommunene skal være planmyndighet. Det vil si at det er kommunestyrene som har ansvaret for å vedta utbyggingsplaner – både kommuneplaner og reguleringsplaner. Forutsetningen for at kommunene selv skal kunne godkjenne planer, er at vedtakene skal være innenfor rammene av nasjonal politikk.

Tradisjonelt sørger vi for at så er tilfelle gjennom å uttale oss til planene, og i siste instans ved bruk av innsigelser. Med forventningsbrevet er vi proaktive i formidlingen av statlig arealpolitikk. Vi har et ansvar for å sørge for at alle de overordnede føringene er godt kjent i kommunene – både i administrasjonen og blant politikerne. Vår erfaring er at dette gir mer forutsigbare planprosesser ved at de nasjonale politiske fokusområdene er kjent og har blitt drøftet lenge før det konkrete planarbeidet startet opp. Resultatet blir færre konflikter og innsigelser.

Det at vi sender ut dette forventningsbrevet én gang i året er selvsagt ikke nok. Vi følger også opp med dialogmøter hvor både politikere og administrasjonen fra tilgrensende kommuner kommer sammen for en åpen samtale om prioriterte temaer innen nasjonal arealpolitikk. Det terpes på rolleforståelse og hva det vil si å være ansvarlig planmyndighet.

Vår erfaring er at dialogen fører til en bedre samhandling mellom kommunene og staten i planarbeidet. En god dialog fører igjen til mer effektive planprosesser. Slik unngår vi unødvendig krangel og misforståelser om formaliteter og detaljspørsmål.

Konflikter kan man selvsagt ikke unngå 100 prosent, men nå dreier uenigheten seg om reelle interesseavveininger. Diskusjonene handler om de nødvendige og ofte vanskelige avklaringene som gjøres i grensen mellom lokalt selvstyre og viktige regionale eller nasjonale hensyn som skal tas i planleggingen. Når vi er tidlig og tydelig ute med å vise kommunene hvilke retningslinjer Storting og regjering forventer at de følger, har vi bidratt til å fjerne en tidstyv. Derfor synes vi forventningsbrevet er viktig.

Post to Twitter Tweet This Post