Innlegg av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr

Altfor mange barn blir mobbet!

Publisert torsdag 19. juni 2014

På tross av omfattende nasjonal satsing på læringsmiljø de siste årene, er skolen langt fra fri for mobbing. Vi får mye kunnskap om læringsmiljøet gjennom den obligatoriske Elevundersøkelsen. Der svarer 4,2 prosent av elevene at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere. Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller mellom skolene i våre fylker.

Barneombudet melder om at de fleste sakene de får gjelder barn som er utsatt for langvarig utestengning og isolasjon, og/eller fysisk og psykisk vold fra medelever eller lærere. De siste årene har de også fått saker der barn er utsatt for seksuelle overgrep i skoletiden.

Artikkel 3 i barnekonvensjonen pålegger staten å vurdere barnets beste i alle saker som berører barn. Dette gjelder ikke bare i enkeltsaker, men også barn som gruppe. Alle løsninger som velges – uansett om det er snakk om kompetanse, ressurser, ledelse, organisering, system eller lovverk – skal skje med utgangspunkt i barnets beste. Flere fylkesmenn jobber med dette gjennom sjumilssteget. Her hos oss har vi nå startet opp vår egen satsing på barn og unge med utgangspunkt i barnekonvensjonen. En arbeidsgruppe med deltakere fra alle avdelingene hos oss skal utarbeide en plan for hvordan enkelte av konvensjonens artikler kan danne utgangspunkt for bedre samarbeid til det enkelte barns beste. Barnehage- og utdanningsavdelingen deltar selvsagt i arbeidsgruppen, og vi vil sette fokus på elevenes rett til et godt læringsmiljø.

Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å oppnå dette har alle ansatte i skolen en plikt til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt miljø der alle elever er trygge og kjenner seg inkluderte.

Kapittel 9A i opplæringslova, også kalt elevenes arbeidsmiljølov, gir elevene klare rettigheter. Dersom ansatte ikke varsler eller griper inn når de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, kan de bli straffet med bøter eller fengsel i inntil tre måneder dersom de med forsett eller uaktsomt bryter kravene i loven.

Dersom en elev eller forelder ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, er skolen pliktig å straks undersøke, og så snart som mulig ta stilling til aktuelle tiltak for å løse problemet. Foreldre og elever kan klage til Fylkesmannen hvis de ikke er fornøyde med skolens håndtering av saken. Med en slik lov skulle en tro at det var mulig å redusere omfanget av mobbing i større grad enn det som skjer. Vi vil at elever og foreldre skal vite om at de kan klage til Fylkesmannen. Og at de våger å klage. Hos Utdanningsdirektoratet forklarer de når og hvordan.

Hvorfor er tallene om mobbing stabile i den anonyme Elevundersøkelsen? Blir ikke mobbing oppdaget? Klarer ikke skolene å finne gode tiltak som forhindrer mobbing? Regjeringen har oppnevnt et utvalg, Djupedalutvalget, som skal se på hva som må til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbingen. De skal vurdere dagens regelverk innen 1. juni 2015.

Fylkesmannen har de siste fire årene ført tilsyn med hvordan skoler praktiserer loven som gjelder elevenes rett til et godt psykososialt miljø. I tillegg har vi kontakt med de kommunene/skolene som har høye mobbetall i Elevundersøkelsen over flere år. Vi utfordrer alle skoleeierne til en større og mer målrettet innsats for å gi alle elever et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring!

Post to Twitter Tweet This Post

Eitt born som vert mobba er eitt for mykje

Publisert fredag 6. september 2013

Denne veka har vi snakka mykje om eit svært viktig tema. Utdanningsdirektoratet og Manifest mot mobbing har lansert denne veka som kampanjeveke mot mobbing. Kvar dag har vi difor løfta problematikken rundt mobbing via vår side på Facebook. Vi har twitra og skrive nyheitssak på nettsida vår. Og no skriv vi altså dette blogginnlegget. Dette gjer vi fordi det er ei av våre viktige oppgåver her ved Fylkesmannens barnehage- og utdanningsavdeling, og fordi eitt born som vert mobba er eitt for mykje.

Paragraf 9A i opplæringslova vert kalla elevane si arbeidsmiljølov. Born har rett til eit godt arbeidsmiljø, og dei har rett til å føla seg trygge på skule og i barnehage. For å oppnå dette er det viktig at alle gode krefter er i sving. Om vi vaksne samarbeidar godt kan vi gjera kvardagen betre for mange born. Det er også dette som er bodskapen til Manifest mot mobbing denne veka; ”vaksne skaper venskap – saman”.

Fylkesmannen si største oppgåve i arbeidet mot mobbing er å følgje opp kommunane som skuleeigarar, med informasjon og veiledning. Kvart år får elevane gjennom elevundersøkinga muligheit til å svara på korleis dei har det på skulen. Resultata frå undersøkinga brukar vi i arbeidet vårt. I år har vi fått eit eige oppdrag der vi skal følgje opp dei skulane som skil seg ut med høge mobbetal over tid. Vi ber dei visa kva dei gjer for å betra kvardagen til dei borna som melder frå i elevundersøkinga. På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og saman med Utdanningsdirektoratet kan vi tilby kompetanseheving til dei skulane som har dei største utfordringane.

Dessverre er det ikkje nedgang i mobbetala, sjølv om arbeidet har hatt fokus i fleire år. Det minner oss om at arbeidet mot mobbing må drivast som eit kontinuerleg arbeid for å sikra at færrast muleg vert mobba. Denne veka har vi forsøkt å vekka merksemd om temaet. Vi håper vi har nådd ut. Og at dei vi når tek med seg bodskapen vidare i kvardagen og deler den med fleire. For eitt born som vert mobba er eitt for mykje.

Post to Twitter Tweet This Post