Innlegg av avdelingsdirektør Eldbjørg Sande

I dag skrives det vergemålshistorie i Norge

Publisert måndag 1. juli 2013

Den lenge planlagte vergemålsreformen er i dag et faktum. Vi har fått en tidsriktig lov, der rettssikkerhet og respekt for den enkeltes integritet og autonomi er løftet frem som de bærende prinsipper. Slik har det ikke alltid vært.

Regler om vergemål finnes helt tilbake til de tidligst nedskrevne lover vi kjenner til. Før 1859 ble overformynderiene administrert av sorenskriverne – dette kan tidfestes tilbake til 1770-tallet. De kommunale overformynderiene, som vi har hatt her i landet siden 1859, legges i dag ned. Dagens bestemmelser, umyndiggjøringsloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927, blir erstattet med ny vergemålslov og nytt kapittel 11A i utlendingsloven. Ved lovens ikrafttredelse har Norge også ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vergemålsreformen er en viktig sosialpolitisk reform. En av de viktigste endringene er at det nå skal bli mulig å tilpasse vergemål for voksne mest mulig etter hvilket behov den enkelte hjelpetrengende har. Dette er et utslag av det minste middels prinsipp, som betyr at en ikke skal iverksette en mer inngripende hjelpeordning enn det er behov for i det enkelte tilfellet.

En annen viktig nyhet er at det etableres private alternativer til vergemål. Dette er i tråd med prinsippet om økt selvbestemmelse for den enkelte. Ved å etablere en fremtidsfullmakt kan voksne personer, mens de fortsatt er friske, bestemme hvem som skal ivareta deres interesser dersom de på et senere tidspunkt blir ute av stand til selv å ivareta disse.

Det blir også etablert en ny forvaltningsmodell for mindreårige og voksne som er hjelpetrengende. Tidligere har det vært ulike løsninger på dette i overformynderiene. Nå er det fremforhandlet avtaler med 46 banker, som gir like valgmuligheter og vilkår for alle, uavhengig av hvor de bor.

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger får fra i dag en representant som skal ivareta barnet eller ungdommen gjennom transittfasen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nasjonalt ansvar for representantordningen, og vi samarbeider med Norsk Folkehjelp for å ivareta dette oppdraget på best mulig vis.

Nå skal det også satses mer på vergene. Fylkesmannen plikter å gi vergene nødvendig veiledning og bistand, slik at de er godt rustet til å møte de utfordringer vergehverdagen kan gi. Vi startet dette arbeidet ved å tilby alle verger i Oslo og Akershus kurs og informasjon om den nye vergemålsloven. Nærmere 2000 verger deltok. De siste ukene har vi også hatt en kampanje i flere av distriktets aviser og på våre nettsider for å skaffe flere kompetente verger. Behovet for verger er så å si alltid til stede, og vi oppfordrer alle interesserte i å ta kontakt med oss.

Vergemålsreformen er også et ledd i regjeringens satsing på digital forvaltning. Gjennom Vergemålsportalen kan alle som ønsker det, skaffe seg informasjon om regelverket. Vergene kan logge seg inn i portalen og administrere sine vergemål, og Fylkesmannen kan samhandle med ulike offentlige instanser elektronisk. Man kan også ta e-læringskurs for verger.

Her hos oss i Oslo og Akershus etableres landets eneste vergemålsavdeling. Avdelingen overtar fra i dag ansvaret for alle mindreårige med midler over 2G, voksne personer med behov for verge og enslige, mindreårige asylsøkere i vårt distrikt. Vi som jobber i vergemålsavdelingen har forberedt oss godt og lenge til denne historiske dagen. Vår jobb blir å ivareta interessene til personer som ikke alltid blir hørt, eller ikke selv kan gi uttrykk for sine ønsker. Vergemålsarbeidet er viktig og meningsfullt, og vi gleder oss til å sette i gang.

Post to Twitter Tweet This Post