Altfor mange barn blir mobbet!

Av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr, Publisert torsdag 19. juni 2014

På tross av omfattende nasjonal satsing på læringsmiljø de siste årene, er skolen langt fra fri for mobbing. Vi får mye kunnskap om læringsmiljøet gjennom den obligatoriske Elevundersøkelsen. Der svarer 4,2 prosent av elevene at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere. Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller mellom skolene i våre fylker.

Barneombudet melder om at de fleste sakene de får gjelder barn som er utsatt for langvarig utestengning og isolasjon, og/eller fysisk og psykisk vold fra medelever eller lærere. De siste årene har de også fått saker der barn er utsatt for seksuelle overgrep i skoletiden.

Artikkel 3 i barnekonvensjonen pålegger staten å vurdere barnets beste i alle saker som berører barn. Dette gjelder ikke bare i enkeltsaker, men også barn som gruppe. Alle løsninger som velges – uansett om det er snakk om kompetanse, ressurser, ledelse, organisering, system eller lovverk – skal skje med utgangspunkt i barnets beste. Flere fylkesmenn jobber med dette gjennom sjumilssteget. Her hos oss har vi nå startet opp vår egen satsing på barn og unge med utgangspunkt i barnekonvensjonen. En arbeidsgruppe med deltakere fra alle avdelingene hos oss skal utarbeide en plan for hvordan enkelte av konvensjonens artikler kan danne utgangspunkt for bedre samarbeid til det enkelte barns beste. Barnehage- og utdanningsavdelingen deltar selvsagt i arbeidsgruppen, og vi vil sette fokus på elevenes rett til et godt læringsmiljø.

Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å oppnå dette har alle ansatte i skolen en plikt til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt miljø der alle elever er trygge og kjenner seg inkluderte.

Kapittel 9A i opplæringslova, også kalt elevenes arbeidsmiljølov, gir elevene klare rettigheter. Dersom ansatte ikke varsler eller griper inn når de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, kan de bli straffet med bøter eller fengsel i inntil tre måneder dersom de med forsett eller uaktsomt bryter kravene i loven.

Dersom en elev eller forelder ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, er skolen pliktig å straks undersøke, og så snart som mulig ta stilling til aktuelle tiltak for å løse problemet. Foreldre og elever kan klage til Fylkesmannen hvis de ikke er fornøyde med skolens håndtering av saken. Med en slik lov skulle en tro at det var mulig å redusere omfanget av mobbing i større grad enn det som skjer. Vi vil at elever og foreldre skal vite om at de kan klage til Fylkesmannen. Og at de våger å klage. Hos Utdanningsdirektoratet forklarer de når og hvordan.

Hvorfor er tallene om mobbing stabile i den anonyme Elevundersøkelsen? Blir ikke mobbing oppdaget? Klarer ikke skolene å finne gode tiltak som forhindrer mobbing? Regjeringen har oppnevnt et utvalg, Djupedalutvalget, som skal se på hva som må til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbingen. De skal vurdere dagens regelverk innen 1. juni 2015.

Fylkesmannen har de siste fire årene ført tilsyn med hvordan skoler praktiserer loven som gjelder elevenes rett til et godt psykososialt miljø. I tillegg har vi kontakt med de kommunene/skolene som har høye mobbetall i Elevundersøkelsen over flere år. Vi utfordrer alle skoleeierne til en større og mer målrettet innsats for å gi alle elever et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring!

Post to Twitter Tweet This Post

Kan vi fjerne en tidstyv ved å formidle forventninger?

Av fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Publisert torsdag 8. mai 2014

Den nye regjeringa er opptatt av at staten skal legge mer vekt på hensynet til lokaldemokratiet i plansaksbehandlingen. Samtidig er det et klart mål at planprosessene skal bli mer effektive og at utbyggingen av viktige statlige tiltak skal gå fortere. Vesentlige regionale og nasjonale interesser må selvsagt bli tilfredsstillende ivaretatt. Det betyr at kommunene må kjenne til den nasjonale arealpolitikken. Spørsmålet er om den nasjonale politikken er godt nok formidlet? Her har Fylkesmannen en viktig rolle.

For fjerde året på rad har Fylkesmannen i Oslo og Akershus sendt ut et forventningsbrev til alle kommunene i fylket. I brevet presenterer vi alle overordnede statlige krav og forventninger knyttet til planlegging etter plan- og bygningsloven.

Vårt mål med å sende ut et slikt brev er å få til en bedre samhandling mellom oss og kommunene. Initiativet har vi tatt for å unngå unødvendige konflikter og for å redusere bruken av innsigelser.

I Norge har Stortinget bestemt at kommunene skal være planmyndighet. Det vil si at det er kommunestyrene som har ansvaret for å vedta utbyggingsplaner – både kommuneplaner og reguleringsplaner. Forutsetningen for at kommunene selv skal kunne godkjenne planer, er at vedtakene skal være innenfor rammene av nasjonal politikk.

Tradisjonelt sørger vi for at så er tilfelle gjennom å uttale oss til planene, og i siste instans ved bruk av innsigelser. Med forventningsbrevet er vi proaktive i formidlingen av statlig arealpolitikk. Vi har et ansvar for å sørge for at alle de overordnede føringene er godt kjent i kommunene – både i administrasjonen og blant politikerne. Vår erfaring er at dette gir mer forutsigbare planprosesser ved at de nasjonale politiske fokusområdene er kjent og har blitt drøftet lenge før det konkrete planarbeidet startet opp. Resultatet blir færre konflikter og innsigelser.

Det at vi sender ut dette forventningsbrevet én gang i året er selvsagt ikke nok. Vi følger også opp med dialogmøter hvor både politikere og administrasjonen fra tilgrensende kommuner kommer sammen for en åpen samtale om prioriterte temaer innen nasjonal arealpolitikk. Det terpes på rolleforståelse og hva det vil si å være ansvarlig planmyndighet.

Vår erfaring er at dialogen fører til en bedre samhandling mellom kommunene og staten i planarbeidet. En god dialog fører igjen til mer effektive planprosesser. Slik unngår vi unødvendig krangel og misforståelser om formaliteter og detaljspørsmål.

Konflikter kan man selvsagt ikke unngå 100 prosent, men nå dreier uenigheten seg om reelle interesseavveininger. Diskusjonene handler om de nødvendige og ofte vanskelige avklaringene som gjøres i grensen mellom lokalt selvstyre og viktige regionale eller nasjonale hensyn som skal tas i planleggingen. Når vi er tidlig og tydelig ute med å vise kommunene hvilke retningslinjer Storting og regjering forventer at de følger, har vi bidratt til å fjerne en tidstyv. Derfor synes vi forventningsbrevet er viktig.

Post to Twitter Tweet This Post

Kjenner du skogens verdier?

Av landbruksdirektør Morten Ingvaldsen, Publisert fredag 21. mars 2014

I dag markeres skogens dag verden over etter oppfordring fra FN. Her hos Fylkesmannen har vi en landbruksavdeling som arbeider med og vet mye om nettopp skog. Derfor vil vi benytte verdens skogdag til å dele noen ord om skogens betydning og dens store verdier.

Vår skog
Vi har mye skog i Oslo og Akershus. Hele 70,6 prosent av landarealene i våre fylker er skog. Det utgjør totalt 3533 km2. Det aller meste av skogen, faktisk så mye som 3386 km2, er skog som blir brukt, altså produktiv skog. Skogen er en viktig kilde til både tømmerresurser og som rekreasjonsområde for befolkningen. I våre fylkers skoger står det 38,4 millioner m3 med tømmer – skog nok til 960 000 eneboliger. Årlig hogges det om lag 700 000 m3 til videreforedling i form byggematerialer, bioenergi, papir og andre produkter. Dette gjør oss til Norges fjerde største skogfylke, målt etter hogst. Og hvert år vokser skogen med 300 000 m3.

Verdiskaperen
Skogbruket i Oslo og Akershus står for en verdiskaping på 1165 millioner kroner. Dette er både førstehånds salgsverdi av virket, verdi av de tjenester som kjøpes for produksjon, avvirkning og salg av virket, samt verdi av transport og videreforedling ved industrianleggene. Skog- og trenæringen sysselsetter om lag 300 årsverk.

Klimavennen
Skogen bidrar positivt i klimasammenheng på flere måter. Gjennom fotosyntesen bindes karbon i trær og skogsmark, mens oksygen frigjøres. Hvor mye skog bindes da i skogene i Oslo og Akershus? Det er beregnet at stående kubikkmasse binder 95 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og den årlige tilveksten av skog binder 0,75 tonn CO2-ekvivalenter. Det er vanskelig å forestille seg, men igjen – det er mye.  

Økt trebruk i form av bygningsmaterialer gjør at bundet karbon forblir bundet over mange år før det slippes ut i atmosfæren. Økt bruk av trevirke som bioenergi erstatter fossilt brensel.  Skog er en fornybar ressurs ved at hogd skog erstattes ved at det plantes nye trær eller at skogen forynges naturlig. God skogsdrift er bærekraftig.

Skogen for folkehelse, biologisk mangfold og kultur
Det bor nesten 1,2 millioner mennesker i Oslo og Akershus. Dette utgjør 24 prosent av Norges befolkning.  Skogen er arena for opplevelse og aktivitet for innbyggerne i våre to fylker. Det at så mange mennesker har naturen i nærmest umiddelbar nærhet kan bli viktig for fremtidig folkehelse i en region med stor befolkningsvekst. Det mange kanskje ikke tenker på, er at skogbruket gjør større deler av skogen tilgjengelig gjennom skogsbilveiene.

Menneskelig utnyttelse av skogen gjennom historien har etterlatt seg mange minner etter tidligere tiders kulturer. En skogstur kan derfor også være en reise i tid og en kulturopplevelse.

Skogen har vært og er viktig for oss som bor i nærheten av den. Men skogen er livsnødvendig for biologisk mangfold. Skogen er et viktig livsmiljø for planter og dyr, og våre fylker har det største biologiske mangfoldet i landet.

På skogens dag er vår oppfordring til alle at dere bruker skogen – og ser verdien av den. God skogdag!

Post to Twitter Tweet This Post

Mer effektivt når vi snakker sammen

Av Anne-Marie Vikla, Publisert onsdag 6. november 2013

I løpet av den neste måneden skal vi snakke med alle kommunene i regionen om hvordan vi sammen kan få til en raskere behandling av plansaker gjennom bedre samordning.

Den forrige regjeringen bevilget i sommer ekstra penger til landets Fylkesmenn for å effektivisere plansaksbehandlingen. I brevet fra Miljøverndepartementet som fulgte pengene stod det at de ønsker økt saksbehandlingskapasitet, bedre samordning og raskere behandling av klagesaker og innsigelsesaker. Målet er å bidra til raskere utbygging av boliger og bedre framdrift i samferdselsprosjekter.

Vi her hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus tar oppfordringen og utfordringen på alvor. Vi har økt personalressursene i juridisk avdeling for å ta unna klager på reguleringsplaner og byggesaker. Men for å bedre samhandlingen og skape felles forståelse for hva som er vesentlige nasjonale og regionale hensyn innen areal- og transportplanlegging, mener vi det er viktig at vi snakker sammen – før klagene kommer. Derfor har vi invitert politikere, planutvalg, bygningsråd og administrasjon i kommunene til dialogmøter den kommende måneden. Vi skal snakke om plansaksbehandling.

Kommunene er allerede ganske flinke. Og vi snakker allerede ganske godt sammen. For å gi et eksempel, kan vi vise til at bare 20 prosent av plansakene som havner hos oss inneholder forslag vi mener trenger drøftes nærmere med kommunene. Av disse er det årlig bare 5-6 saker der vi ikke blir enige gjennom dialog, og hvor sakene løftes til Miljøverndepartementet.

Det pågår for tiden et plansamarbeid i Oslo og Akershus. Enkelt sagt, så skal samarbeidet resultere i en retningsgivende plan for hvor boliger og veier skal bygges i regionen. Men før planen er klar i 2015 er det mange viktige kommunale planer som skal behandles og vedtas. Som statens representant i fylkene er det Fylkesmannens oppgave å sørge for at nasjonale føringer på området blir fulgt. I dialogmøtene vil vi drøfte hvordan føringene skal praktiseres ute i kommunene:

  • Når kan for eksempel konsentrert utbygging i et sentralt kollektivknutepunkt tillates på bekostning av støyforhold, naturmangfold eller jordvern?
  • Hvordan sikrer vi grønnstruktur ved fortetting?
  • Hvordan kan kommunene ivareta en restriktiv parkeringspolitikk for arbeidsplasser og handel?

Vi sender hvert år ut et brev hvor vi trekker ut hvilke forventninger som stilles til kommunene. I dialogmøtene håper vi å få tilbakemelding på om brevet blir lest og brukt når kommunene behandler plansaker. Vi ønsker synspunkter på brev vi sender ut, og vil ønsker å drøfte en forbedret dispensasjonspraksis som kan øke effektiviteten og forhindre klager og utsettelser. Vi har sammen med fylkeskommunen jobbet frem en dispensasjonsveileder som vil bli presentert i møtene. Denne håper vi kan bidra til færre dispensasjoner, og til at dispensasjoner har korrekt hjemmel og dokumentasjon. Rådmenn og ordførere i Akershus har alt fått en sniktitt på agenda for møtene – og du kan se den her.

Førstkommende mandag, den 11. november, går startskuddet for det første dialogmøtet. Vi starter med Vestby, Frogn og Nesodden. Vi avslutter runden med Asker og Bærum den 4. desember.  Vi har tro på dialog og ser frem til konstruktive møter med kommunene!

Post to Twitter Tweet This Post

Dugnad for de late – og alle andre

Av beredskapssjef Johan Løberg Tofte, Publisert tysdag 22. oktober 2013

Oktober er nasjonal og internasjonal sikkerhetsmåned og Fylkesmannen deltar ved å spre ordet om kampanjen. Sammen skal vi delta på dugnad for å heve kompetansen om informasjonssikkerhet. Dugnad er frivillig felles innsats, uten betaling. I denne dugnaden er innsatsen minimal og utbyttet stort. Blir du med?

Hverdagen er travel. Arbeidsoppgavene stables oppå hverandre, ryddes unna og det hele gjentas. Du burde trene. Du skal hente-levere-smøre matpakke, og lage sunn middag. Du burde besøke slekta, spare mer, sortere søpla. Det er så mye du skal gjøre. Og så kommer vi og ber deg om å gjøre mer – og det helt gratis? Hvorfor skal du delta på dugnad?

Fordi det er så enkelt. Vi ber deg altså om å bli bevisst ditt ansvar for sikkerheten på din arbeidsplass. Det krever ikke annet enn det som allerede er en ryggmargsrefleks hos så mange.

Har du adgangskort? Da handler det om å bære adgangskortet ditt synlig. Et adgangskort som du kanskje uansett må ha med deg når du skal inn og ut dører, når du skal skrive ut noe, når du handler i kantina.

Alle har PC. Men alle burde ikke ha tilgang til den. Det handler om å låse PC-en din når du går i kantina. Du tar deg jo mest sannsynlig bryet med å klikke bort nettavisen, så hvorfor ikke låse maskina og slik gjøre det viktigste sikkerhetstiltaket du kan gjøre for bedriften din?

Det handler også om at du ikke ville sluppet hvem som helst inn i din egen oppgang, hage eller inngangsdør. Ser du en fremmed uten adgangskort i gangen på arbeidsplassen, ta kontakt. ”Finner du frem? Kan jeg kanskje hjelpe? Jeg kjenner bygget og kan følge deg til resepsjonen – så hjelper de deg videre.” Det er høflighet – og trygghet.

Her hos Fylkesmannen handler det også om menneskers rett til informasjonssikkerhet. Vi har et særskilt ansvar for rettsikkerheten til mange. Vi har skrevet under på at den taushetsbelagte informasjonen vi behandler ikke skal nås av uvedkommende. Du har et ansvar. Ta ansvar.

Arbeidet med å bedre sikkerheten for bedriften starter hos hver enkelt ansatt.  Dette er en dugnad vi håper du ikke trenger å bruke en eneste kalori på. La sikkerhet bli en ryggmargsrefleks.

Lær mer på sikkert.no.

Post to Twitter Tweet This Post

Eitt born som vert mobba er eitt for mykje

Av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr, Publisert fredag 6. september 2013

Denne veka har vi snakka mykje om eit svært viktig tema. Utdanningsdirektoratet og Manifest mot mobbing har lansert denne veka som kampanjeveke mot mobbing. Kvar dag har vi difor løfta problematikken rundt mobbing via vår side på Facebook. Vi har twitra og skrive nyheitssak på nettsida vår. Og no skriv vi altså dette blogginnlegget. Dette gjer vi fordi det er ei av våre viktige oppgåver her ved Fylkesmannens barnehage- og utdanningsavdeling, og fordi eitt born som vert mobba er eitt for mykje.

Paragraf 9A i opplæringslova vert kalla elevane si arbeidsmiljølov. Born har rett til eit godt arbeidsmiljø, og dei har rett til å føla seg trygge på skule og i barnehage. For å oppnå dette er det viktig at alle gode krefter er i sving. Om vi vaksne samarbeidar godt kan vi gjera kvardagen betre for mange born. Det er også dette som er bodskapen til Manifest mot mobbing denne veka; ”vaksne skaper venskap – saman”.

Fylkesmannen si største oppgåve i arbeidet mot mobbing er å følgje opp kommunane som skuleeigarar, med informasjon og veiledning. Kvart år får elevane gjennom elevundersøkinga muligheit til å svara på korleis dei har det på skulen. Resultata frå undersøkinga brukar vi i arbeidet vårt. I år har vi fått eit eige oppdrag der vi skal følgje opp dei skulane som skil seg ut med høge mobbetal over tid. Vi ber dei visa kva dei gjer for å betra kvardagen til dei borna som melder frå i elevundersøkinga. På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og saman med Utdanningsdirektoratet kan vi tilby kompetanseheving til dei skulane som har dei største utfordringane.

Dessverre er det ikkje nedgang i mobbetala, sjølv om arbeidet har hatt fokus i fleire år. Det minner oss om at arbeidet mot mobbing må drivast som eit kontinuerleg arbeid for å sikra at færrast muleg vert mobba. Denne veka har vi forsøkt å vekka merksemd om temaet. Vi håper vi har nådd ut. Og at dei vi når tek med seg bodskapen vidare i kvardagen og deler den med fleire. For eitt born som vert mobba er eitt for mykje.

Post to Twitter Tweet This Post

I dag skrives det vergemålshistorie i Norge

Av avdelingsdirektør Eldbjørg Sande, Publisert måndag 1. juli 2013

Den lenge planlagte vergemålsreformen er i dag et faktum. Vi har fått en tidsriktig lov, der rettssikkerhet og respekt for den enkeltes integritet og autonomi er løftet frem som de bærende prinsipper. Slik har det ikke alltid vært.

Regler om vergemål finnes helt tilbake til de tidligst nedskrevne lover vi kjenner til. Før 1859 ble overformynderiene administrert av sorenskriverne – dette kan tidfestes tilbake til 1770-tallet. De kommunale overformynderiene, som vi har hatt her i landet siden 1859, legges i dag ned. Dagens bestemmelser, umyndiggjøringsloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927, blir erstattet med ny vergemålslov og nytt kapittel 11A i utlendingsloven. Ved lovens ikrafttredelse har Norge også ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vergemålsreformen er en viktig sosialpolitisk reform. En av de viktigste endringene er at det nå skal bli mulig å tilpasse vergemål for voksne mest mulig etter hvilket behov den enkelte hjelpetrengende har. Dette er et utslag av det minste middels prinsipp, som betyr at en ikke skal iverksette en mer inngripende hjelpeordning enn det er behov for i det enkelte tilfellet.

En annen viktig nyhet er at det etableres private alternativer til vergemål. Dette er i tråd med prinsippet om økt selvbestemmelse for den enkelte. Ved å etablere en fremtidsfullmakt kan voksne personer, mens de fortsatt er friske, bestemme hvem som skal ivareta deres interesser dersom de på et senere tidspunkt blir ute av stand til selv å ivareta disse.

Det blir også etablert en ny forvaltningsmodell for mindreårige og voksne som er hjelpetrengende. Tidligere har det vært ulike løsninger på dette i overformynderiene. Nå er det fremforhandlet avtaler med 46 banker, som gir like valgmuligheter og vilkår for alle, uavhengig av hvor de bor.

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger får fra i dag en representant som skal ivareta barnet eller ungdommen gjennom transittfasen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nasjonalt ansvar for representantordningen, og vi samarbeider med Norsk Folkehjelp for å ivareta dette oppdraget på best mulig vis.

Nå skal det også satses mer på vergene. Fylkesmannen plikter å gi vergene nødvendig veiledning og bistand, slik at de er godt rustet til å møte de utfordringer vergehverdagen kan gi. Vi startet dette arbeidet ved å tilby alle verger i Oslo og Akershus kurs og informasjon om den nye vergemålsloven. Nærmere 2000 verger deltok. De siste ukene har vi også hatt en kampanje i flere av distriktets aviser og på våre nettsider for å skaffe flere kompetente verger. Behovet for verger er så å si alltid til stede, og vi oppfordrer alle interesserte i å ta kontakt med oss.

Vergemålsreformen er også et ledd i regjeringens satsing på digital forvaltning. Gjennom Vergemålsportalen kan alle som ønsker det, skaffe seg informasjon om regelverket. Vergene kan logge seg inn i portalen og administrere sine vergemål, og Fylkesmannen kan samhandle med ulike offentlige instanser elektronisk. Man kan også ta e-læringskurs for verger.

Her hos oss i Oslo og Akershus etableres landets eneste vergemålsavdeling. Avdelingen overtar fra i dag ansvaret for alle mindreårige med midler over 2G, voksne personer med behov for verge og enslige, mindreårige asylsøkere i vårt distrikt. Vi som jobber i vergemålsavdelingen har forberedt oss godt og lenge til denne historiske dagen. Vår jobb blir å ivareta interessene til personer som ikke alltid blir hørt, eller ikke selv kan gi uttrykk for sine ønsker. Vergemålsarbeidet er viktig og meningsfullt, og vi gleder oss til å sette i gang.

Post to Twitter Tweet This Post

Dagen for de gode miljøargumentene

Av Anne-Marie Vikla, Publisert onsdag 5. juni 2013

I dag er det verdens miljøverndag. Hvert år på denne datoen siden 1972 har FN løftet miljøsaken for å øke folks bevissthet rundt miljøspørsmål. Miljøvernavdelingen her hos Fylkesmannen ønsker å gjøre det samme.

Det store målet for miljøarbeidet i FN er å sørge for at verdenssamfunnet bringer kloden videre i en tilstand som ikke forverrer miljø og livsvilkår for framtidige generasjoner. Vi her hos Fylkesmannen jobber mot det samme målet, å passe på at fremtidige generasjoner i vår region får et miljø de kan leve i. Dette helt i Brundtlands ånd; Tenke globalt – handle regionalt. Som et ledd i dette arbeidet har vi tre hovedmål som vi hver dag jobber for å nå.

Ett er å forhindre forurensning i Oslo og Akershus. Derfor er vi i disse dager ute og kontrollerer at båtpussen går miljøvennlig for seg i småbåthavnene. Derfor passer vi på at bilverksteder har kontroll på hvor de gjør av spraybokser og oljerester. Derfor påpeker vi for bedrifter år etter år at de må vite hva de skal gjøre for å unngå forurensning, og ha rutiner for hva de gjør dersom ulykker skjer. Og når akutt forurensning skjer, som når alt livet i Akerselva dør etter klorutslipp, eller når olje renner ut, da er vi der og følger opp bedriftens rutiner og livet i elva.

Et annet stort mål hos oss er å ivareta det viktigste naturmangfoldet. Stortinget og regjeringen legger føringene for at vi skal bidra til å sikre de nasjonalt og regionalt viktigste truete artene.  Det er ikke alltid lett å skape forståelse for hvorfor akkurat den billen, sommerfuglen eller blomsten er viktig. Mange er ikke klar over at Oslo og Akershus på grunn av geologi og klimatiske forhold er den regionen som har flest truede arter i landet. Samtidig er vår region størst med en fjerdedel av landets befolkning og størst befolkningsvekst. Mye skal bygges for å møte veksten, men regionen har også et ansvar for å bevare de nasjonalt og regionalt mest truede biologiske mangfoldet på veien.

Vårt tredje store mål er at utviklingen skal skje gjennom en bærekraftig arealforvaltning. Miljøvernministeren sier det er en myte at mange planer blir stanset av naturvernhensyn. Vår planstatistikk støtter dette. I de aller fleste saker klarer vi å sikre utvikling samtidig som naturen bevares. Gode kompromisser oppnår vi gang på gang uten at de omtales i media. Noen får oppmerksomhet for eksempel når vi sammen med utbygger av et forskningssenter gjorde små justeringer som sparte vernet kalklindeskog og hule eiker. En annen gang måtte ravinelandskap gi tapt for lokal vei, men de mest truete artene ble likevel ivaretatt. Gjennom dialog og godt samarbeid tror vi at utviklingen av hovedstadsregionen kan gjøres bærekraftig.

Å hindre forurensning, ivareta naturmangfold og bidra til bærekraftig arealforvaltning er våre viktigste mål. Men i dag ønsker vi også å dele FNs store mål for verdens miljøverndag: Å redusere vårt enorme matavtrykk. Det er ikke bærekraftig at vi årlig kaster 1,3 milliarder tonn mat på verdensbasis, samtidig som barn dør av sult.

Verdens befolkning er tjent med at de gode argumentene for miljøet blir hørt. Vi oppfordrer deg til å dele ordet for FN og for fremtiden på miljøvernets dag. Tenk globalt og gjør ditt miljøbidrag lokalt!

Ha en god miljøverndag!

Post to Twitter Tweet This Post

Er sosiale media noko for Fylkesmannen?

Av fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, Publisert onsdag 17. april 2013

Like før jul i fjor bestemte vi oss: Vi vil prøva ut sosiale media. Med nylanserte internettsider og eit ønskje om å vera opne og tilgjengelege for innbyggjarane våre, fann vi ut at vi ikkje ville la alle desse nye kanalane for kommunikasjon ligga urørte. Eit prøveprosjekt på eitt år vart innleia i januar. Då inviterte vi folk inn til nyoppretta Facebook-side. I dag opna vi konto på Twitter. Og når du les dette, er det fordi vi altså har byrja å blogga. 2013 er året vi finn ut om sosiale media kan gjera oss betre.

Eg som har æra av å ønskja dykk velkomne til denne bloggen, er fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland. Eg vil vera tydeleg på at dette ikkje er min personlege blogg, men ein blogg for heile embetet. Etter kvart vil du møta fleire av mine dyktige medarbeidarar frå fleire avdelingar her på bloggen. Når vi til sommaren får på plass ei helt ny avdeling, vergemålsavdelinga, vil det arbeida rundt 300 dyktige fagfolk her på huset. Vi vil gjerne dela av våre erfaringar og kunnskap som vi får gjennom arbeidet. Men til det treng vi nye forum, og denne bloggen er eit forsøk på å finna vår eigen boltreplass for erfarings- og  kunnskapsdeling.

Våre tilsette får kvar dag mange spørsmål og tar dagleg viktige avgjerder. Svara vi gir og avgjerdene vi tar ønskjer vi at fleire skal få kjennskap til.  Vårt arbeid kan nemleg vera til hjelp for deg eller få konsekvensar for deg. Kan sosiale media hjelpa oss å hjelpa dykk? Det er det vi håpar på. Vi ønskjer å skriva om det vi oppfattar at du synest er viktig. Vi skal respektera at du er ueinig med oss, men vi kan ikkje alltid gå inn i diskusjonen. Vi  vil nok snakka i store linjer, og vi ytrar oss ikkje politisk på denne bloggen. Men vi ytrar oss, og vi ber deg om å gjera det same – og signera med fullt namn.

Denne bloggen vert skrive frå Statens hus. På den avsendaradressa kviler eit stort ansvar. Vi er avhengige av at folk har tillit til oss og til at vi behandlar saker på ein god og objektiv måte. At rettstryggleiken din er ivaretatt er svært viktig for oss, det same er teieplikta. Å foreina desse ideala med fornyingsministeren sitt ønske om at vi skal delta i samfunnsdebatten er ein utfordrande balansegang. Utfordringa tek vi, for vi veit vi kan bli betre til å formidla breiare.

I første omgang er desse kanalane noko vi prøver ut. Etter tre månader på Facebook, ser vi allereie at vi kjem i kontakt med menneske vi mest truleg ikkje ville møtt i brevs form, på kurs eller over telefon. Dersom vi ved utgangen av året ser at sosiale media er gode verktøy, vil vi vurdera å bruka dei vidare. Bloggen kan vera eit godt verktøy, men berre dersom du og fleire med deg les, kommenterar og engasjerar dykk. Og det første du kan vurdera å kommentera, er nettopp dette steget vårt ut i sosiale media. Kva trur du vi kan bidra med til desse kanalane?

Post to Twitter Tweet This Post